I bunn for alt markedsføringsarbeid på nett bør det fortsatt ligge en helhetlig tenkning i kombinasjonen av aktiviteter, tiltak og kanalvalg. Langsiktig fokus på dine faste arenaer, kombinert med annonsering, god dialog på rett sted og analytiske verktøy. Med det som utgangspunkt bør man holde markedsaktiviteten fleksibel for å utnytte nye muligheter. Målbare og skalerbare tiltak i alle ledd er et stikkord.

I dette første blogginnlegget går jeg inn på utviklingen av de digitale flatene:

• Den sosiale grafen blir stadig viktigere
• Brukere av nettjenester blir stadig oftere en del av produktet
• Skille mellom online og offline viskes ut

Mange poengterer at mobil blir stadig viktigere og at satsning der er viktigst. Det stemmer at mobile muligheter påvirker mye. Men enda viktigere er plattformuavhengighet og at ting må fungere på alle flater og utnytte mulighetene som kommer med teknologiutviklingen. Så det er grunnen til at jeg ikke er spesifik om mobil her, selv om det er sentralt.

Den sosiale grafen

Selv Facebookansatte sier i sine foredrag at: ”Fans are just the beginning”. De legger stadig mer vekt på interaksjon på din public profile (fansiden), bruk av egendesignede faner og kobling mot egne nettsider med klar CTA (Call to Action) og forsterkning i deres nye annonserformat Sponsored Stories. De siste årene har Facebook satset hardt på utviklingen av social plugins og de nevnte sosiale annonser (sponsored stories) der venneanbefalinger gjøres til annonser ved at annonsør betaler for at budskap som brukere allerede har sendt uoppfordret til sine venner får en økt og forlenget synlighet innenfor samme vennenettverk. Dette er noe av kjernen i det de kaller Social by Design. Sammen bidrar disse funksjoner til at en økende del av vår nettbruk knyttes og deles mellom venner på Facebook. Google gjør tilsvarende tilpassninger gjennom utviklingen avnettverket Google Plus og deres +1-knapp. Som markedsaktør er det viktig å utnytte disse funksjonene så bevissthet om din merkevare og dine produkter spres i mellom venner og kjente. Dette handler om noe så enkelt som den gamle kunnskapen om at vi mennesker påvirkes av hverandre og stoler langt mer på kjente enn ukjente. Du må delingsoptimalisere din tilstedeværelse på nett. Herunder på få plass nødvendige profiler, koble de sammen, få in plugins og script for analyse på rett sted, så vel som å kommunisere på en måte som er spredningsvennlig. Slik vil dine budskap kunne forsterkes av autentiske brukere i relevante tillitsnettverk.

Leser mer om:
Googles +1 som bidrag til søkealgoritmenHvordan bruke Facebooks like-knapp, social plugins og open graph-tags (vide0)

Brukeren som en del av produktet ditt

Som en forlengelse av  delingsoptimaliseringen vil det i mange tilfeller være fornuftig å tilrettelegge for at din besøkende og brukere blir en del av selve produktet og/eller presentasjonen. En slags utvidet form for crowdsourcing. Det enkleste eksempelet er Spotifys kobling mot Facebook der jeg bruker mine venners spillelister til å velge musikken.

 Enkelt og elegant for meg som sluttbruker. Mange vil innvende at de verken har et produkt eller ressurser som forsvarer en så komplett implementering av brukerne i opplevelsen av selve produktet. Det stemmer sikkert. Men det er likevel mulig å la seg inspirere. La meg ta noen eksempler:

• Kan restaurantgjestene anmelde rettene på menyen,eller få lov til å komponere ukens/månedens gjestemeny?
• Kan cateringselskapet legge ut åpne ratinger av tapasen sin?
• Kan Fargehandelen presentere bilder av hus og rom med fargene som er valgt av deres kunder?
• Kan treningssenteret la brukere fortelle om sine favorittapparater, hvorfor og hvordan de bruker dem?
• Hva med en facebookkonkurranse i spinning?
• Kan klesprodusenten lar brukere designe farger og mønster på kosedressen som del av en konkurranse, for så å kunne dele bildet med sine venner?

Du skjønner hvor jeg vil. Tenke på dine kunder, hvordan de bruker produktet ditt og om du kan tilrettelegge for at det brukes og deles på en enkel og morsom måte på nett. Du kobler deg på den sosiale grafen til dine kunder og sørger for kundeinvolvering og at markedsføringen styrkes i tillitsnettverkene. Igjen; delingsoptimalisering. Tenk delingsoptimalisering!

Utvisking av skillet mellom online og offline

Det er primært tre trender som reduserer skillet på hva som skjer online og offline. Det første er sjekkinn-tjenestene. Facebook er i ferd med å endrer sitt Places fra en egen funksjon til en integrert del av de øvrige funksjonene. Slik at vi som brukere skal kunne dele lokasjon mer. Vi har fortsatt Foursquare og GoWalla, Twitter har posisjonsdelingsmulighet til tweets innebygd i sine mobilapplikasjoner og Google tilbyr lignende tjenester. Det er altså stadig mer sosial digital aktivitet som knyttes til fysiske steder. Brukeropplevelser knyttes til sted. Tygg på den. Brukeropplevelser knyttet til ditt sted. Du må altså sørge for at det er lett å sjekke inn hos deg, slik at info om deg blir delt. Mellom venner. Det kan også være lurt å påskjønne kunder som forteller om deg på nett. Det andre som bidrar til økt interaksjon mellom nett og fysiske omgivelser er mulighetene medagumentet reality og QR-koder, som gir nye muligheter for å knytte digitalt innhold til fysiske steder gjennom GPS funksjon, billedgjennkjenning og scanning av strekkoder. Med denne teknologien får vi rikere informasjon om våre fysiske omgivelser via våre smarttelefoner. I sum gir dette nye muligheter og økt interaksjon med relevante kunder. Det handler om å nå ut og interagere med kunden og berike deres opplevelser i relevante sammenhenger. Samtidig vil denne formen for ”offline” -markedsføring kunne måles.

Nå er deler av dette teknologier som det er mye hype rundt, mye testing og uklar bruk av i dag. Men at dette vil være med på å prege hvordan vi jobber med markedsføring de neste årene er jeg overbevist om.

I løpet av neste uke kommer to oppfølgingsinnlegge som tar for seg mulighetene vi får gjennom de forsterkede analytiske verktøyene og hvilke digitale kanaler jeg ser på som viktigst i dag for langsiktig arbeid med markedsføring på nett.

Related posts:

1. Performance Day 2011
2. Resultater og målbarhet
3. Hvem er Synlighet?

ENDRING 1: DISPLAY-URL
Før:

Etter:

Display-URL vises nå kun med må bokstaver. Der som før kunne være www.ViaTours.no eller www.VIATours.no, blir nå uansett www.viatours.no. Dersom man bruker skråstrek kan man bruke stor bokstav etter denne, så da kan det bli slik:

Store bokstaver blir automatisk omgjort til små bokstaver, så for deg som annonsør er det ikke nødvendig å gjøre noen endringer.

ENDRING 2:  UTVIDET OVERSKRIFT

Før:

Etter:

Før var overskriftene maks 25 tegn. Nå kan overskriftene være på inntill 60 tegn. Det som skjer er at beskrivelseslinje 1, med sine maks 35 tegn, flyttes opp til samme linje som overskriften, og blir stående bak overskriften, atskilt med en bindestrek. Det er i hovedak to faktorer som må være på plass for at overskriften skal bli utvidet:

• Annonsen være kvalifisert for visning over, og ikke ved siden av, det organiske søkeresultatet.

• Google må oppfatte at det er en avsluttende setning i tekstlinje 1. Dette skjer ved hjelp av punktum, spørsmålstegn eller utropstegn.

Adwords-annonsør bør vurdere å gå gjennom annonsetekstene sine – og se på hvordan de best mulig kan benytte seg av denne muligheten. Tekster som funker når beskrivelseslinje 1 er en del av overskriften, funker kanskje ikke like godt med tradisjonell visning.

Google har funnet at klikkraten øker med 6 prosent for annonser med utvidet overskrift, sammenlignet med identisk annonsetekst uten utvidet overskrift.

Har du lagt merke til disse endringene? Hva synes du om dem?

Så har vi selvsagt den store endringen med +1 knappen som er kommet de siste ukene. Her har vi foreløpig sett såpass lite bruk at vi kommer tilbake med en fyldigere beskrivelse av denne og betydningen om en måned eller to.

Related posts:

1. 9 viktige endringer i Google AdWords
2. Hvorfor annonsere på eget merkenavn i Adwords?
3. Annonsering i søk er større enn merkevare

Fra våren 2010 og frem til i dag har det imidlertid blitt lansert en lang rekke nyvinninger. Noe knytter seg til annonseformatet, og er dermed synlige for den jevne Google-bruker, mens andre ting går på muligheter for målretting og optimalisering av annonsekampanjer. Fordi Google som regel lanserer ting i det stille, er det sikkert mange annonsører som ikke har fått med seg alle nyhetene. Her følger en liste over de viktigste, med linker til mer informasjon.

9 viktige endringer i Google AdWords

Annonseformat:

1. Annonseutvidelser – Mulighet for å legge til andre elementer i annonsen i tillegg til den vanlige teksten. Dette omfatter:

- Sitelinks: 2-4 ekstra lenker, kan brukes til dyplenking eller til å få frem spesielle tilbud
http://adwords.blogspot.com/2010/06/ad-sitelinks-now-available-for-any.html

- Google Places: Har du registrert din bedrift i Google Places kan du få adresse og kart inn i annonsen
http://adwords.blogspot.com/2011/02/location-extensions-putting-your.html

- Click-to-call: For annonser som vises på mobiltelefoner kan du få med telefonnummeret, som blir klikkbart og lar brukerne ringe direkte fra søkeresultatet
http://adwords.blogspot.com/2010/01/introducing-click-to-call-phone-numbers.html

2. Utvidet tittelfelt i annonsene – Mer enn de vanlige 25 tegnene, dette kan inkludere:

- Første tekstlinje fra annonsen, dersom teksten er en avsluttet setning
http://adwords.blogspot.com/2011/02/longer-headlines-for-select-ads-on.html

- Domenenavnet
http://adwords.blogspot.com/2011/05/showing-display-url-domain-in-headline.html

3. Bildeannonser – Annonsering i Google Bildesøk, hvor man kan(må) ha med et bilde i annonsen.

http://adwords.google.com/support/aw/bin/answer.py?hl=en&answer=184331
http://techcrunch.com/2010/07/20/google-image-search-ads/

Målretting og optimalisering:

4. ”Broad match modifier” – Mulighet for å stramme inn og bedre kontrollere hvilke relaterte søkeord som gir deg annonsevisninger.

http://adwords.blogspot.com/2010/07/new-keyword-targeting-feature-rolling.html

5. ”Enhanced CPC” – Funksjon som lar Googles systemer justere budprisene dine inntil 30% for å maksimere konverteringer og lønnsomhet

http://adwords.blogspot.com/2010/08/increase-roi-conversions-with-enhanced.html

6. Målretting mot mobile enheter – Du kan lage egne annonsekampanjer rettet mot brukere av iPhone, Android og iPad

http://adwords.blogspot.com/2010/01/new-targeting-options-for-mobile-ads.html

7. ”Search Funnel Report” – Rapporter som lar deg analysere hvilke ulike søkefraser en bruker benytter før en konvertering

http://adwords.blogspot.com/2010/03/new-reports-adwords-search-funnels.html

8. ”Google Experiments” – Funksjon som lar deg kjøre omfattende A/B-testing på en hel annonsekampanje, ikke bare enkelte annonsetekster

http://adwords.blogspot.com/2011/03/adwords-campaign-experiments-ace-now.html

9. ”Automated Rules” – Mulighet for å definere regler for justering av bud, starting og stopping av annonser m.m. basert på en lang rekke kriterier

http://adwords.blogspot.com/2011/02/automated-rules-now-available-to-all.html

Det siste året har det vært mye å følge med på for oss som jobber hardt med optimalisering av søkemotorannonsering, og flere nyheter er på vei! Vi i Synlighet er glade for å å ha fått Mark McCann på programmet til Performance Day 2011 for å vise frem de nyeste utviklingene av AdWords.

Mark McCann er ”Senior Product Specialist, AdWords”, og jobber ved Googles europeiske hovedkontor i Dublin. Han jobber tett på utviklingsteamene både i Dublin og i Mountain View, California, og er med på å forme annonseproduktene som tilbys av verdens største søkemotor.

Performance Day 2011 er en konferanse som går av stabelen 15.juni i Oslo, og som skal sette fokus på resultatorientert markedsføring på tvers av ulike aktiviteter og kanaler. Mark McCann får følge av fire representanter fra Googles Oslokontor, som vil holde presentasjoner om blant annet mobilt søk, Google Display Network og Google Places. I tillegg kan konferansen også skilte med blant annet fem foredragsholdere fra Facebook, tre fra Eniro og to fra FINN.no.

Fullt program og påmelding til Performance Day 2011 finner du her: www.performanceday.no

Har du fått med deg alle 9 endringene? Hvordan funker de for deg? Har jeg glemt noen andre viktige endringer? Kjør debatt!

Related posts:

1. Har du sett de små endringene i Google Adwords-annonsene dine?
2. Hvorfor annonsere på eget merkenavn i Adwords?
3. Annonsering i søk er større enn merkevare

Brukervennlighet er ikke noe nytt

Som nevnt er ideen brukervennlighet langt fra noe nytt fenomen. Det er snarere et eldgammelt konsept som handler om hvordan ting skal brukes og hvordan ting skal fungere. Usability-konseptet var nok godt utviklet allerede i Steinalderen. Flintøksa, for eksempel, var nok gjenstand for noen runder med uheldige usability-workshops før den fikk sitt etablerte utseende og funksjonalitet. Da som nå var det nok prøving, testing og feiling som ledet fram til et akseptabelt resultat.

Vi omgir oss med brukervennlighet

I det daglige er vi omgitt av brukervennlighet, i hvert fall forsøk på det. Mange aspekter ved brukervennlighet har etter hvert utviklet seg til konvensjoner. En konvensjon innen brukervennlighet er rød og blå farge på vannkraner. Fargekodene sparer oss tid og sørger for at vi unngår overraskelser.

Brukervennlighet på nettet

Grunnen til at konseptet usability i websammenheng kan føles noe nytt, henger nok sammen med at mye innenfor web og internett i seg selv er relativt nytt. Følger man en generell utviklingsteori, er nok Internett langt forbi sin spede barndom, men sliter nå med pubertale kvaler i forsøk på å finne sin egen stil og identitet. Mange programmer, mye funksjonalitet og utallige nettsider er laget av eksperter med lite omtanke eller forståelse for vanlige brukere. Et kjennetegn ved slike eksperter eller fagfolk (les: nerds) er at de, i tillegg til at de besitter uhorvelig mye kunnskap oss vanlige dødelige vil ha vanskelig for å ta til oss i løpet av et liv, mangler forståelse for at andre ikke har den samme kunnskapen. I tillegg er de fleste av disse fagfolkene dårlige på design og visuell kommunikasjon.

Synlighet AS og brukervennlighet

Brukervennlighet er i ferd med å vinne fram på nettet, og vi ser stadig oppgraderinger og forbedringer. Vi i Synlighet spøker ofte med at vi er skomakerens barn, og inntil nylig har vi hatt dårlige sko også på dette feltet. Med lanseringen av nye nettsider nå i april kan vi nok sies å ha tatt noen sjumilssteg i riktig retning:

Sjekk ut Synlighet AS nye nettsider >>

KISS – Keep It Simple, Stupid

Brukervennlighet på nett har utviklet seg til å bli et avansert og spennende fagfelt, med mye forskning, vitenskapelige tester og gode lærebøker. Et mantra innenfor feltet er det klassiske akronymet KISS – Keep It Simple, Stupid. Det enkleste er ofte det beste.

Ikke få meg til å tenke!

Et annet mantra som ofte trekkes fram i brukervennlighetssammenheng er Don’t Make Me Think! Prinsippet stammer fra Steve Krugs klassiske bok Don’t Make Me Think! – A Common Sense Approach to Web Usability (2005). Grunnsatsen her er at vi, som brukere av nettsteder, ikke benytter oss av logikk og resonnement når vi surfer. Vi vil ikke tenke for mye, vi vil bare finne det vi trenger kjapt og komme oss videre. Som innehavere av nettsteder bør vi derfor ikke gjøre det for vanskelig for brukere å oppnå de mål de har med å besøke siden vår.

Leser vi egentlig det som står der?

Krug konkluderer videre med at vi ikke leser nettsider, vi bare skanner dem. I praksis betyr dette at vi ikke må legge inn for mange detaljer i en bolk, for eksempel på en nettside. Vi må i stedet ta konsekvensen av brukernes skanning. Vi må gjøre nettsidene våre lett skannbare. Dette har jeg forsøkt å få til i dette innlegget ved hjelp av korte avsnitt med forklarende titler.

4 spørsmål du bør stille deg

For at du skal sitte igjen med noe håndfast etter å ha skannet deg så langt ned i innlegget mitt, vil jeg presentere 4 spørsmål som Krug mener en vanlig bruker av en nettside stiller seg:

1.       Hva er dette?

2.       Hva har de her?

3.       Hva kan jeg gjøre her?

4.       Hvorfor skal jeg være her – og ikke et annet sted?

Gå nå gjennom nettstedet ditt og sjekk om disse spørsmålene blir besvart så raskt og enkelt som mulig. Hvis ikke har du en jobb å gjøre. Aldri undervurder en brukers latskap eller evne til å overse informasjon.

Kan vi måle brukervennlighet?

Det fine med web er at det meste kan spores og måles. Dette gjelder dessverre ikke for brukervennlighet direkte. Det finnes likevel enkle måter å få en viss pekepinn på en nettsides brukervennlighet. I et senere innlegg vil jeg vise hvordan vi kan bruke verktøyet ”In Page Analytics” i Google Analytics til å prøve å forstå hvordan folk bruker et nettsted. Den norske versjonen av Analytics kaller verktøyet for ”Analytics På Siden”. Ikke la deg lure; dette er et tema som ikke burde behandles ”på siden”, men snarere stå i sentrum for din strategi og kommunikasjon på nettet.

Videre lesning: Jakob Nielsen, danske guru innenfor web usability og informasjonsarkitektur.

Related posts:

1. Facebook sin datakvalitet suger
2. Lær brukeradferd på Facebook med Post Insights
3. 9 viktige endringer i Google AdWords

Hvorfor Performance Day?

Tidspunktet for lansering av konferansen er ikke tilfeldig valgt. Neste uke er det duket for Gulltaggen, den faglig sett mest solide konferansen og den mest prestisjefylte premieutdelingen innen internettmarkedsføring i Norden.  I likhet med de fleste konkurranser innen medie- og reklamebransjen fokuserer Gulltaggen på å premiere kreativitet, nyskapning, gode idéer og strategier.

Dette er viktige kriterier, og annonsørene skal være glade for at de jobber med rådgivere og kreatører som er dyktige på disse områdene. Med Performance Day ønsker vi allikevel å skape en motvekt til dette, gjennom å løfte frem kanaler, aktiviteter og metoder som skaper håndfaste resultater og gir positiv return-on-investment for markedsføringsbudsjettet.

(merk at vi gleder oss veldig til Gulltaggen, og har påmeldt 6 bidrag i 4 kategorier)

Prosjektet vårt er imidlertid større enn selve konferansen, ambisjonen er intet mindre enn å definere en ny bransje.

Som rådgivende byrå har Synlighet slitt med personlighetsforstyrrelser de senere årene. Vi er av mange oppfattet som et ”SEM-byrå”, men vi jobber med tiltak og virkemidler som spenner over helt andre ting enn synlighet i søkemotorer. Samdtidig gir det liten mening å kategorisere oss som et ”mediebyrå” eller ”reklamebyrå”, som er relativt veletablerte betegnelser med tydelig innhold. Vi vil derfor gjøre en innsats for å definere rammene for det fagfeltet og den bransjen vi jobber innenfor. Fagfeltet heter ”performance marketing”, og selv kaller vi oss et ”performance agency”. (Vi har grublet lenge uten å finne gode norske betegnelser, og er mottagelige for forslag.)

Hva er performance marketing

Performance marketing er målbar markedsføring der resultatene styrer aktiviteten. Performance marketing er en måte å tenke markedsføring på som går på tvers av de vanlige skillelinjer mellom medier, kanaler, formater og prismodeller. For mange vil dette være en ny måte å tenke på, mens andre vil kjenne igjen prinsippene fra markedsaktiviteter de allerede har lang erfaring med. Performance marketing er heller ikke noe unikt nytt for Internettmarkedsføring, det er noe dyktige postordreselskaper og direktemarkedsførere har holdt på med i minst et halvt århundre.

4 egenskaper

Følgende fire egenskaper definerer en markedsaktivitet som “performance marketing”:

1. Detaljert målretting og segmentering

2. Presis måling av konkrete resultater

3. Kontinuerlig testing og optimalisering

4. Fleksibel budsjettering

Les mer om de fire egenskapene på performanceday.no.

Det motsatte av merkevarebygging?

Som innfallsvinkel til markedsføring står performance marketing i tydelig kontrast til merkevarebygging. Det handler om hvordan resultatene måles, for mens merkevarebygging måles i kjennskap, tillit og positive assosiasjoner så måles performance marketing i konkrete antall direkte klikk, kjøp eller andre handlinger. Det handler også om tidshorisont, for mens merkevarebygging er en langvarig og langsiktig prosess konsentrerer performance marketing seg om umiddelbare resultater.

Her er det viktig å presisere at det selvsagt ikke blir et spørsmål om enten/eller. For store merkevarer vil taktiske resultatfokuserte kampanjer være et komplement til strategiske holdningsskapende aktiviteter, og det er også slik mange markedsbudsjetter disponeres i dag.

For små og mellomstore bedrifter vil vi imidlertid påstå at det finnes mer enn nok resultatskapende aktiviteter å bruke ressursene på, og at det derfor bør være unødvendig å måtte rettferdiggjøre markedsføringsinnsatsen som merkevarebygging. En kampanje bidrar selvsagt til å bygge merkevare selv om den samtidig gir målbare resultater og kroner i kassa, og den beste merkevarebyggingen du kan gjøre vil uansett være å levere gode produkter og tjenester til flest mulig kunder.

Måling, analyse, optimalisering

Det viktigste vi ønsker å oppnå med Performance Day 2011, og med å snakke om performance marketing, er at flere bedrifter kommer i gang med å måle effekten av sin markedsføring. Når man har begynt å måle effekt er neste skritt å analysere hvilke deler av aktiviteten og hvilke deler av kanalen som gir størst effekt, slik at man kan optimalisere ressursene for størst mulig avkastning.

Det brukes i dag fremdeles en masse penger og resurser på annonsering og andre markedsaktiviteter som ikke måles, ikke analyseres og i alle fall ikke optimaliseres. Det er bare å brette opp ermene og sett i gang, og de som trenger et ekstra spark bak er velkomne til Oslo Kongressenter den 15.juni, for Performance Day 2011.

Related posts:

1. Performance Day 2011: Hva er performance marketing?
2. Nettutviklingen og muligheter for markedsføring
3. Resultater og målbarhet

Ved å søke litt i diverse forum, blogger og fagsider på blant annet Facebook vil du raskt finne noen gode innledende råd. Husk da at dette er generaliserte data basert på større eller mindre undersøkelser og ofte gyldig først og fremst for det amerikanske markedet. Alle målgrupper er forskjellige og mest relevant for din drift er dine kunder. Din egen facebookside er derfor også din viktigste kilde til denne informasjonen. På /insights finner du god oversikt over segmenter, samhandlinger, fanutvikling med mer. I Synlighet har vi ”post insights” som en liten favoritt. Dette gir rask oversikt over hvor godt hver enkelt oppdatering fungerer i seg selv. Se på eksempelet under.

Slik ser Post Insights ut på sidevisningen for administratorer (tydelig et av våre beste innlegg noen sinne).

Slik ser Post Insights ut under listevisningen på /insights for administratorer.

Bildene over viser at du både direkte på veggen og i sidene for statistikken får tilgang til denne infoen. Vi ser altså raskt hvilke budskap, form og publiseringstidspunkt som fungerer i forhold til å skape interesse og viral spredning. I utgangspunktet er dette statistikk som kun tilbys sider med over 10.000 følgere. Men på grunn av vårt nære og gode samarbeid med Facebook er dette noe vi implementerer i alle sider vi oppretter og utvikler for våre kunder. Vi leverer det også som en del av vår rådgivning eller bedriftsinterne workshops om Facebook og sosiale medier.

Avslutningsvis kan jeg ”avsløre” at det ofte er lurt å publisere en sak på Facebook i løpet av morgentimene/formiddagen. Helt generelt har vi sett at det er relativt høy aktivitet i morgentimene for så å avta i de mest intense arbeidstimene med en liten topp i tre-fire-tiden for å så å øke igjen utover kvelden. En tidlig publisering gir god mulighet til å bli sett i den første høyaktive perioden, samt følge opp i løpet av dagen.

OPPDATERT 30/11/10: Post insights er nå normalt tilgjengelig for alle facebooksider. Ved å lage en fanside gjennom oss vil den fortsatt bli “authenticated”. Noe som gir lettere tilgang til Facebook for endring av navn, vanity-url (innenfor noen grenser ifht relevans mv.) og andre tilpasninger man normalt ikke kan gjøre. Det gir også en økt sikkerhet mot å bli stengt uten varsel ved eventuelle regelbrudd eller annet.

Dette er selvsagt kun et av mange råd for å publisere og skape engasjement. Hvilke teknikker har du funnet ut at er spesielt vellykkede?

Related posts:

1. Facebook sin datakvalitet suger
2. 19 grunner til at bedrifter vil mislykkes på Facebook
3. Oppdateringer fra Facebooks annonseteam

Et viktig poeng fra Facebookteamet var at mens søk kun handler om å oppfylle eksisterende behov, så er Facebook en menget god arena når du trenger å skape behov, men at de også er en arena som oppfyller behov. Derfor bør en fanside alltid være utgangspunktet for kommersielt arbeid med Facebook. Du møter potensielle kunder og kan gå i aktiv dialog med dem. Slik bygger du nære relasjoner og tilrettelegger for viral spredning. Facebook sa rett ut at fanbasen blir dine viktigste markedsførere.
Ta godt vare på dem!

De hadde noen enkle og helt konkrete anbefalinger:
1. Bygg fanbasen, gjerne ved hjelp av annonsering
2. Sørg for interaksjon
3. Led de til dine interesseområder
4. Del ting som er relevante og gi dine brukere merverdi
5. Bruk statistikken for å få unik kundeinnsikt

Mye av dette er selvsagt kjent, men det er alltid greit få rådene direkte fra Facebook og presentert gjennom de beste eksemplene. Mye av tiden gikk så med til annonseproduktene, herunder Markedplace Ads, Premium Ads og Reach block.

Vi bruker selvsagt selv også vår facebookside og twitterkonto på samme måte som vi anbefaler våre kunder å bruke sosiale medier.

Fansider
Tord Baklund lurte på Hvorfor VisitOSLO ikke får kalle siden sin Oslo? (altså www.facebook.com/oslo.)
Når det gjelder vanity-url så er det blant annet en grense på minimum 5 bokstaver. For Oslo sitt tilfellet så vet jeg at svaret tidligere på dette og lignende spørsmål også har vært relevans. Facebook ønsker at firmanavn og url skal være mest mulig samstemt. /oslo vil da tenkes kunne være forbeholdt Oslo som by og offentlig informasjon på Facebook, ikke av og for turismen. På den annen side har destinasjonsselskaper i andre byer fått bynavnet som url, så de anerkjente at dette som argument ikke særlig konsekvent gjennomført fra Facebook sin side. Det fins også avvik fra 5-bokstaversregelen. Siden dette er et vanskelig spørsmål lovet de å komme tilbake med et mer utfyllende svar. Vi vil på vår side love å følge opp, både mot Facebook og med svaret ut til dere.

Annonser
Baklund ville også ha svar på hvilke andre faktorer enn CPC-bud (kostnad pr. klikk) som spiller inn for å oppnå flest mulige visninger. Spørsmålet kom for sent til at vi fikk tatt det direkte med Facebook, men vi jobber med dette for mange av våre kunder hver eneste dag. Temaet er derfor stort nok til å dekke et foredrag eller seminar. Kort kan man si at det dreier seg om kontinuerlig optimalisering av budskap, landingssider og segment. Klikkfrekvens er viktig. Dersom din annonser oppnår flere klikk i forhold til visning gir det mer penger i kassa til Facebook, og er derfor med på å øke antall visninger og senke klikkprisen. Igjen er relevans en nøkkel. Ha gode og relevante annonser som leder inn til konkrete landingssider. Gode bilder, variasjon og segmentering er ytterligere faktorer for å skape effektive annonser. På våre slidesharesider er det flere eksempler på hvordan vi jobber med dette og annet.

Yuri Sali ville gjerne få mulighet til å legge inn negativ variable når man segmenterer annonser. Dette er faktisk noe jeg tok opp tidlig i møte og ikke minst noe Andrew hadde snakket med utviklerne om dagen i forveien. I Synlighet er vi enig i at dette er en funksjon vi ønsker oss. Vi ba dem derfor om å gjenta oppfordringen om å utvikle den funksjonaliteten.

Solfrid Helvik ville gjerne vite hvorfor man ikke kan målrette annonsene etter fylke.
Her er svaret at den viktigste indikator for lokalisering er IP-adressen. Dette gir en noe bedre nøyaktighet i byene enn for mindre steder og tettsteder. Her ligger også noe av forklaringen på at Oslo ofte er overrepresentert med tanke på brukere. Mange nettbrukere over hele landet er koblet på nett via arbeidsplassens hovedkontor i Oslo. Facebook jobber med å inkludere profilinformasjon i algoritmen for målretting av annonser. Men brukt alene vil det gi lavere nøyaktighet. Dels fordi mange ikke oppgir bosted, dels fordi bruker glemmer å endre dette når de flytter. Facebook mener også at når vi reiser er det mer relevant med annonser for der vi er, enn for hvor vi bor. Når lokasjonstjenesten Places implementeres for fult vil selvsagt nøyaktighet bli enda bedre.
Til Solfrid og andre som ønsker fylkessegmentering, vil jeg tilføye at om dere i segmenteringsfeltet for steder/byer begynner å skrive fylket deres så kommer alle byene/stedene som er indeksert for fylket opp. Dere må så bare aktivt velge alle disse.
Hun nevnte også at de hadde opplevd et problem med for lang godkjenningstid. Dette kan skyldes en tilfeldig feil, bruk av ord som for eksempel “fart” (greit ord på Norsk, men overstyres av normal amerikansk sensur , eller annet. Ofte vil vi kunne være behjelpelig med å løse slike problemer.

Geir Holen lurte på om Facebook kunne arranger kurs i hvordan annonsere på Facebook. Siden jeg kjenner svaret meget godt, lot jeg det ligge i vårt møte. I hovedsak så er svaret at de ikke har nok ressurser til å ta seg tid til enkeltkunder og brukere. Facebook ønsker at aktører som oss tar seg av slike ting. Fra tid til annen har vi de med på arrangementer for våre kunder og andre interesserte. Videoer fra møtet vi hadde i februar ligger blant annet her. Det er heller ikke umulig at vi om interessen for dett er tilstrekkelig stor så kan Synlighet lage kurs på annonseringen.

Vi får jevnlig spørsmål om å målrette mot foreldre. Her var svaret at det er høyst interessant og at de jobber med det.

Brukere
Roar Eriksen lurte på hvor mange aktive Facebookbrukere det er i Norge.
Jeg tok det opp og la til at dette som de sikkert vet gjenstand for regelmessig debatt. Nevnte også at da jeg selv sjekket i annonserverktøyet for noen dager siden fant jeg 2,4. Svaret deres var at offisielt så opererer de med 2,3 millioner norske brukere. Dette baserer seg på hvor mange som logger inn en gang i måneden eller mer. De jobber kontinuerlige med å gjøre tallet nøyaktig, og en opplagt feilmarginer her er at enkelte brukere kan operere med flere kontoer.

Lokasjonstjenester
Som ivrig bruker av lokasjonstjenester og med stor tro på markedsføringspotensialet ved disse så spurte jeg om de kunne fortelle om erfaringene med Places i USA så langt. Jeg var selvsagt mest interessert i konkrete brukertall. Jeg har nemlig en hypotese om at dette fortsatt er noe for de spesielt interessert og at det vil ta noe tid før vi når en kritisk masse. Ikke uventet hadde de ikke mulighet til å gi oss noen tall (sannsynligvis kjente ikke annonseteamet til disse selv) men de kunne fortelle at Facebook allerede ser på Places som en suksess, og at det er rask vekst i bruken i USA. De har også en åpen API for tjenesten, både Foursquare og Gowalla er godt integrert, slik at sjekkinns fra disse tjeneste (når de er koblet mot brukerens Facebookkonto) vil bli registrert også som sjekkinn i Places. Tjenesten åpnes gradvis i nye land. Dette gir dem mulighet til å tilpasse og videreutvikle tjenesten før den er åpen for alle og overalt.

Håper dette svarte på noen av deres spørsmål. Dersom noe er uklart eller dere har andre spørsmål, ikke nøl med å bruke kommentarfeltet. Husk vi har nærmest daglig telefonkontakt med Facebook, så mange mindre ting vil vi kunne få svar på relativt raskt.

Møte med Facebook på Synlighets kontor. Fra venstre: Andrew Weld-More, Associate Manager Online Sales Operations, Facebook. Vibeke Frøyen Davis Team Coordinator, Synlighet. Nathalie Khorasani, Sales Associate Scandinavian market, Facebook. Siam Choudhury, Account manager og Synlighets faste kontaktperson hos Facebook. Tanja Winkel, Prosjektmedarbeider, Synlighet. Torbjørn Hansen Daglig Leder, CEO, Synlighet.

Related posts:

1. Facebook rangerer oppdateringer – slik blir din veggmelding vist og lest!
2. Facebooks mange muligheter
3. 19 grunner til at bedrifter vil mislykkes på Facebook

De siste dager har vi med Espen Grimmert og Dagens Næringsliv i spissen opplevd en del debatt rundt Facebook sin svake nøyaktighet for enkelte målgrupper. Dette kan synes interessant, men er ikke alltid det viktigste.

Tilsynelatende vil “annonsører … risikere å betale for målgrupper de ikke ønsker.” (E. Grimmert, IT-avisen) Men hva er en ønsket målgruppe? Gjennom godt kampanjeoppsett og effektiv optimalisering betaler man kun for de målgrupper som gir resultater. Det vet vi er ønskelig!

Avinash Kaushik, Analytics evangelist hos Google og mannen bak bøkene Web Analytics 2.0 og Web Analytics: An Hour A Day stadfestet allerede I 2006 at datakvalitet ofte var misvisende, og som regel ville fortsette å være det. Hans blogginnlegg “Data Quality Sucks, Let’s Just Get Over It” er fremdeles relevant lesning. Selv om debatter om datakvalitetens nøyaktighet kan ha interesse i enkelte sammenhenger så er det lite formålstjenelig å henge seg unødig opp i det.

For tradisjonelle mediekanaler som papiravis, TV og radio er det viktig for annonsørene å ha troverdig informasjon om hvilke målgrupper man når, fordi effekten av annonseringen i ettertid kan være vanskelig å måle. De målgruppene man treffer på nett er ikke nødvendigvis noe mer eller mindre presise enn for offline-medier, men fordi resultatene er så mye lettere å måle blir treffsikkerheten mindre relevant. Påstanden om at “Facebook lurer annonsørene” er gyldig kun for de annonsørene som er opptatt av hvilken målgruppe de treffer men ikke av hvilke resultater de oppnår.

I Synlighet har vi god erfaring med at demografisk og geografisk segmentering er verdifullt så lenge vi analyserer og optimaliserer fortløpende. Feilmarginer til tross så finner vi frem til relevante segmenter som gir resultater. Ved måling fra annonse til gjennomført transaksjon så vil vi uansett komme frem til hvilke målgrupper som fungerer for kunden. Hvem som egentlig er personene bak, og hvor mange de er, er i denne sammenheng totalt uinteressant.

Dårlig datakvalitet er med dette perspektivet først og fremst Facebook sitt problem, fordi annonseproduktet blir dårligere enn det kunne ha vært. Med annonser rettet mot Oslo så treffer man veldig mange brukere i Oslo, slik annonsørene ønsker. Problemet med at man treffer litt flere enn man ønsker, er gyldig for all markedsføring. Man treffer likevel langt bedre enn uten segmentering. Det viser våre annonser og testinger gang på gang. Det gamle utsagnet om at halvparten av markedsføringsinnsatsen er bortkastet er fremdeles gyldig, men med Facebook sitt annonseprodukt kan man kontinuerlig og systematisk jobbe for å gjøre mer av det som fungerer og mindre av det som er bortkastet. La oss vise noen eksempler der vi utnytter de mulighetene som er unike for Facebook.

Bergen Kino har en side på Facebook, som for tiden har over 8000 tilhengere.  Det er mulig for Bergen Kino å målrette sin annonsering kun mot tilhengernes venner på Facebook og/eller fans av kinorelaterte grupper. Med denne målrettingen kan man treffe brukere som sogner til andre geografiske områder (særlig Oslo), men for Bergen Kino har denne målrettingen gitt mye bedre resultater for å skaffe flere fans til siden enn gjennom annonser rettet generelt mot brukere i Bergen. Hvor disse menneskene faktisk er bosatt, og hva som ligger bak Facebooks oppfatning om hvor de er bosatt, er mindre viktig, så lenge annonseringen gir gode resultater.

Lignende sammenhenger har vi sett for Fløibanen I Bergen som ønsket å treffe stolte og engasjerte bergensere for å trekke nye Facebookfans. Målrettingen mot brukere i Bergen gir greie resultater, men størst effekt får de når de målretter seg mot nøkkelord og interesser. Særlig gode var resultatene før jul 2009, i etterkant av at den tradisjonsrike Pepperkakebyen ble rasert. En støttegruppe på Facebook ble dannet og fikk massiv oppslutning, og Fløibanen utnyttet dette ved å målrette sin annonsering mot nøkkelordet “Pepperkakebyen”.

Facebook endres stadig, nylig fikk vi open graph, som knytter Facebook tettere opp mot andre sider på nettet. Vi vet også at det kun er et spørsmål om tid før Facebook implementerer lokaliseringstjenester ala Brightkite, GoWalla og Foursquare. Dette vil etter all sannsynlighet øke presisjonen på geografisk segmentering vesentlig, og ikke minst gjøre annonseringsmulighetene enda mer interessante. Så heller enn å henge oss opp i dårlig datagrunnlag så ser vi på Facebook som en dynamisk arena, med gode muligheter som stadig blir bedre.

(dette blogginnlegget er et samarbeid mellom Christian Watkins, Carl Christian Grøndahl og Jørgen Brunborg-Næss)

Related posts:

1. Lær brukeradferd på Facebook med Post Insights
2. Resultater og målbarhet
3. Facebook til Bergen og Synlighet