1. Skal jeg satse på Facebook eller kommer Google Plus til å ta over?
2. Hva med alle endringene og nye ting som kommer? –Skal jeg kaste meg over de også? Eller holder de etablerte, og hvordan vet jeg i så fall at jeg er på rett nettverk?
3. Hva med Twitter, Blogg, Flickr, YouTube, LinkedIn og så videre. Må jeg være på alle sammen?

Her er det ikke noen opplagte fasitsvar. Men noen generelle betraktninger er viktige i det man gjør de innledende vurderinger i det man utformer en strategi for sin tilstedeværelse på nett og i sosiale medier.

Facebook eller Google Plus?

Jeg skal ikke dvele lenge ved spørsmålet om du bør satse på Facebook eller Google Plus. Det at vi har fått to relativt like sosiale delingsplattformer er interessant primært fordi de gjennom konkurransen seg i mellom utvikler og forbedrer seg. Raskt. Foreløpig er de store brukergruppene fortsatt best å nå på Facebook mens G+, på tross av vekst og stor oppmerksomhet fortsatt er i en innledende testfase med relativt få brukere. Det er derfor mer noe som er verdt å følge med på, enn å bruke aktivt i markedsføringen. Det er heller ikke åpnet for bedriftsprofiler på G+ enda. Noe som gjør bedriftsprofilert markedsføring der vanskelig. (Dette utelukker selvsagt ikke at man som enkeltperson på vegne av bedrift/foretak/virksomhet kan drive effektiv merkevarebygging og markedsføring også i Googlenettverket)

Hva med alle nye nettverk?

Vi ser også ofte nye sosiale nettverk og kanaler, så som Companybook (en god ide som kan få problemer i et marked der LinkedIn er store og har gjort mye riktig de siste årene), eller billedelingstjenester som Netlog og så videre. De fleste av disse vil ikke overleve sine første år, men enkelte kan vise seg å bli svært så relevante. Spørsmålet er derfor hvilke og hvor skal du investere tiden din. Det store problemet for de fleste nye aktørene er at de prøver å etablere seg i nisjer eller markeder der det allerede er store tilsvarende aktører. For meg som sluttbruker er det antall brukere jeg kan interagere med viktigere enn kvaliteten på selve tjenesten. De etablerte er ofte også raske til å lære av utfordrere og utvikle sine funksjoner raskt.

For at jeg skal vurdere nye nettjenester må jeg først ha lest/hørt om det fra flere ulike kilder. Det kan føre meg over i første bruksfase som handler om privat utprøving. Først om jeg liker nettverket, ser en bruksverdi som ikke allerede leveres av andre og nettverket har en gradvis men stabil økning i brukermassen kan det være på tide å vurdere profesjonell bruk, knyttet til egen eller kunders bedrift/merkevare.

Vurderingsfasen brukes selvsagt også til å finne ut av hvordan nettverket passer inn i en gitt bedriftsprofil, eller markedssegment. Først når det er tilstrekkelig antall brukere og man kjenner nettverkets funksjonalitet og brukergruppe, slik at man kan sette noen relevante mål for bedriftsbruk er det aktuelt å etablere seg profesjonelt, og da gjerne med noen målbare testprosjekter. Sats derfor mest av dine ressurser på de største og etablerte kanalene. Her er Facebook, Twitter, blogg, LinkedIn, YouTube, Flickr de viktigste, men du bør ikke etablere deg i flere enn du klarer å betjene. Bruk heller ikke tid på eksempelvis YouTube dersom du verken har eller kommer til å lage videoer for å presenter eller selge ditt produkt.

Hovedkanaler og Nisjekanaler

I enkelhet bør bloggen (om du skal ha det) sees på som en utvidelse av nettsiden din der du har mulighet til å bidra med nyheter, faglige oppdateringer og dele av dine kunnskaper. Facebook, Twitter og LinkedIn vil være de viktigste arenaer for å utvikle og vedlikeholde dine nettverk. På Facebook vil du kunne nå store deler av befolkningen i alle aldersgrupper – dialogen bør derfor tilpasses det. På Twitter derimot vil du i større grad kunne nå politikere, journalister og andre aktører innen medie- og teknologi. Dette kan være personer med mye makt som det kan være lurt å komme i dialog med. Derfor bør bruken av Twitter skille seg en del fra hvordan du bruker Facebook. LinkedIn blir et rendyrket profesjonelt nettverk der faglige debatter og utvikling av personlige forretningsforbindelser er mest sentralt. Øvrige arenaer vil ha ulike former for støttefunksjoner med billed-, video, steds-, reise- eller andre former for ressurser. Det er derfor også viktig at profilene lenker opp til hverandre og at man har en plan for hvilke kanaler man bør være representert i og bruker disse aktiv.

For å utvikle en bedrifts tilstedeværelse i digitale nettverk er derfor Facebook for de aller fleste den viktigste arenaen. Sannsynligheten er stor for at du kan jobbe mer helhetlig bare med Facebook. En side med noen fans er bare starten. De må engasjeres gjennom aktiv dialog og delingsvennlige oppdateringer. Du må tilrettelegge og styrke den digitale interaksjonen ved å sette opp Facebooks Social Plugins og Open Graph på dine nettsider og utvide tilhenger skaren ved å bruke sposored stories på Facebook. Lag så en plan for hva du vil oppnå. Fans, økt trafikk, innsendte kontaktskjema, etc. Jobb for å nå målene. Først når ting begynner å falle på plass her bør du utvikle andre kanaler aktivt. Jeg er tillhenger av å ta et skritt av gangen, eller bygge stein på stein som det heter. Ta derfor gradvis i bruk nye kanaler og jobb tilsvarende målretet med de, men ta høyde for kanalenes egenart. Har du andre meninger, eller er det noe ønsker jeg skal utdype av det jeg skrive om her? -Gi gjerne en lyd i kommentarfeltet.

Dette var bare overskriftene for hvordan bruke Facebook og de sosiale mediene. Vil du lære mer så anbefaler jeg et av våre kurs eller workshops!

Related posts:

1. Oppdater din Facebookstatus kl 08:47!
2. 19 grunner til at bedrifter vil mislykkes på Facebook
3. Sosiale medier for det offentlige (#Some_off)

I bunn for alt markedsføringsarbeid på nett bør det fortsatt ligge en helhetlig tenkning i kombinasjonen av aktiviteter, tiltak og kanalvalg. Langsiktig fokus på dine faste arenaer, kombinert med annonsering, god dialog på rett sted og analytiske verktøy. Med det som utgangspunkt bør man holde markedsaktiviteten fleksibel for å utnytte nye muligheter. Målbare og skalerbare tiltak i alle ledd er et stikkord.

I dette første blogginnlegget går jeg inn på utviklingen av de digitale flatene:

• Den sosiale grafen blir stadig viktigere
• Brukere av nettjenester blir stadig oftere en del av produktet
• Skille mellom online og offline viskes ut

Mange poengterer at mobil blir stadig viktigere og at satsning der er viktigst. Det stemmer at mobile muligheter påvirker mye. Men enda viktigere er plattformuavhengighet og at ting må fungere på alle flater og utnytte mulighetene som kommer med teknologiutviklingen. Så det er grunnen til at jeg ikke er spesifik om mobil her, selv om det er sentralt.

Den sosiale grafen

Selv Facebookansatte sier i sine foredrag at: ”Fans are just the beginning”. De legger stadig mer vekt på interaksjon på din public profile (fansiden), bruk av egendesignede faner og kobling mot egne nettsider med klar CTA (Call to Action) og forsterkning i deres nye annonserformat Sponsored Stories. De siste årene har Facebook satset hardt på utviklingen av social plugins og de nevnte sosiale annonser (sponsored stories) der venneanbefalinger gjøres til annonser ved at annonsør betaler for at budskap som brukere allerede har sendt uoppfordret til sine venner får en økt og forlenget synlighet innenfor samme vennenettverk. Dette er noe av kjernen i det de kaller Social by Design. Sammen bidrar disse funksjoner til at en økende del av vår nettbruk knyttes og deles mellom venner på Facebook. Google gjør tilsvarende tilpassninger gjennom utviklingen avnettverket Google Plus og deres +1-knapp. Som markedsaktør er det viktig å utnytte disse funksjonene så bevissthet om din merkevare og dine produkter spres i mellom venner og kjente. Dette handler om noe så enkelt som den gamle kunnskapen om at vi mennesker påvirkes av hverandre og stoler langt mer på kjente enn ukjente. Du må delingsoptimalisere din tilstedeværelse på nett. Herunder på få plass nødvendige profiler, koble de sammen, få in plugins og script for analyse på rett sted, så vel som å kommunisere på en måte som er spredningsvennlig. Slik vil dine budskap kunne forsterkes av autentiske brukere i relevante tillitsnettverk.

Leser mer om:
Googles +1 som bidrag til søkealgoritmenHvordan bruke Facebooks like-knapp, social plugins og open graph-tags (vide0)

Brukeren som en del av produktet ditt

Som en forlengelse av  delingsoptimaliseringen vil det i mange tilfeller være fornuftig å tilrettelegge for at din besøkende og brukere blir en del av selve produktet og/eller presentasjonen. En slags utvidet form for crowdsourcing. Det enkleste eksempelet er Spotifys kobling mot Facebook der jeg bruker mine venners spillelister til å velge musikken.

 Enkelt og elegant for meg som sluttbruker. Mange vil innvende at de verken har et produkt eller ressurser som forsvarer en så komplett implementering av brukerne i opplevelsen av selve produktet. Det stemmer sikkert. Men det er likevel mulig å la seg inspirere. La meg ta noen eksempler:

• Kan restaurantgjestene anmelde rettene på menyen,eller få lov til å komponere ukens/månedens gjestemeny?
• Kan cateringselskapet legge ut åpne ratinger av tapasen sin?
• Kan Fargehandelen presentere bilder av hus og rom med fargene som er valgt av deres kunder?
• Kan treningssenteret la brukere fortelle om sine favorittapparater, hvorfor og hvordan de bruker dem?
• Hva med en facebookkonkurranse i spinning?
• Kan klesprodusenten lar brukere designe farger og mønster på kosedressen som del av en konkurranse, for så å kunne dele bildet med sine venner?

Du skjønner hvor jeg vil. Tenke på dine kunder, hvordan de bruker produktet ditt og om du kan tilrettelegge for at det brukes og deles på en enkel og morsom måte på nett. Du kobler deg på den sosiale grafen til dine kunder og sørger for kundeinvolvering og at markedsføringen styrkes i tillitsnettverkene. Igjen; delingsoptimalisering. Tenk delingsoptimalisering!

Utvisking av skillet mellom online og offline

Det er primært tre trender som reduserer skillet på hva som skjer online og offline. Det første er sjekkinn-tjenestene. Facebook er i ferd med å endrer sitt Places fra en egen funksjon til en integrert del av de øvrige funksjonene. Slik at vi som brukere skal kunne dele lokasjon mer. Vi har fortsatt Foursquare og GoWalla, Twitter har posisjonsdelingsmulighet til tweets innebygd i sine mobilapplikasjoner og Google tilbyr lignende tjenester. Det er altså stadig mer sosial digital aktivitet som knyttes til fysiske steder. Brukeropplevelser knyttes til sted. Tygg på den. Brukeropplevelser knyttet til ditt sted. Du må altså sørge for at det er lett å sjekke inn hos deg, slik at info om deg blir delt. Mellom venner. Det kan også være lurt å påskjønne kunder som forteller om deg på nett. Det andre som bidrar til økt interaksjon mellom nett og fysiske omgivelser er mulighetene medagumentet reality og QR-koder, som gir nye muligheter for å knytte digitalt innhold til fysiske steder gjennom GPS funksjon, billedgjennkjenning og scanning av strekkoder. Med denne teknologien får vi rikere informasjon om våre fysiske omgivelser via våre smarttelefoner. I sum gir dette nye muligheter og økt interaksjon med relevante kunder. Det handler om å nå ut og interagere med kunden og berike deres opplevelser i relevante sammenhenger. Samtidig vil denne formen for ”offline” -markedsføring kunne måles.

Nå er deler av dette teknologier som det er mye hype rundt, mye testing og uklar bruk av i dag. Men at dette vil være med på å prege hvordan vi jobber med markedsføring de neste årene er jeg overbevist om.

I løpet av neste uke kommer to oppfølgingsinnlegge som tar for seg mulighetene vi får gjennom de forsterkede analytiske verktøyene og hvilke digitale kanaler jeg ser på som viktigst i dag for langsiktig arbeid med markedsføring på nett.

Related posts:

1. Performance Day 2011
2. Resultater og målbarhet
3. Hvem er Synlighet?

Mesteparten av debatten om G+ jeg har sett så langt går i all hovedsak på om dette er det nye Twitter, om de tar knekken på Facebook eller om dette er enda en flopp ala Google Buzz og Google Wave. De sammenligningene er for så vidt intressante og relevante, men i dette blogginnlegget går jeg inn på hvordan G+ utgjør en styrking av Googles kjerneprodukter; gode søkeresultater og relevante annonser.

G+ er en forbedring av søk og annonsene i søk

Google + vil selvsagt påvirke hvordan både Facebook, Twitter og andre digitale sosiale nettverk utvikler seg. Selv om G+ er laget fordi Google ønsker å trekke trafikk vekk fra Facebook og tilbake til arenaer der de har mer kontroll (forklaring ser du her), så opplever jeg ikke at G+ er i direkte konkurranse med dem. G+ er nok en konkurrent for Facebook, men for Google er G+ først og fremst styrking av hva Google allerede er. Google ser selvsagt gjerne at de vokser forbi Facebook med G+,men det er sannsynligvis ikke nødvendig for at de skal lykkes. Gevinsten for Google er at de forbedrer hovedproduktet sitt vesentlig. Her må vi også huske på den nye +1 -knappen. Kombinasjonen av denne på en rekke ulike nettsider, blogger med mer og interaksjonen i de ulike Gplus-nettverkene vil selv fra starten med relative lave brukertall tilføre en kraftig sosial komponent til algoritmene for Googles søkeresultater! I Synlighet har vi lenge vært ganske tydelige overfor våre kunder på at delingsoptimalisering like viktig som søkemotoroptimalisering. Utviklingen går mot at dette i stadig større grad henger sammen.

Måten vi samhandler og deler på vil forbedre søkeresultatene både for oss som er pålogget Google+ eller andre av deres tjenester og de øvrige som bare bruker Google til å søke. Dette vil i sin tur gi bedre annonser, bedre annonseplassering og bedre målretting. Stikkordene ”billigere og mer effektivt” er et stort + for alle som vurdere å kjøpe AdWords. Selv om muligens vil se annonser inne i G+ på sikt, så tror jeg at vår økte bruk av Googles tjenster først og fremst styrker muligheten for retargeting, og at det fortsatt er søkeresultater og innholdsnettverkene som vi være Googles viktigste annonse- og inntektsarena.

Hva med bedriftsider i G+?

Når man skal utvikle et sosiale nettverk kan det selvsagt diskuteres i hvilken grad det er lurt å tilrettelegge for kommersielle interesser. Men faktum er at der det er mange mennesker vil en del av oss også finne muligheter for å drive butikk. Det er derfor sentralt at man som tjenestetilbyder legger inn en form for transaksjonskostnad for å regulerer dette. Hensikten er minst todelt: Sikre de positive brukeropplevelsene slik at vi blir værende der samt få tilbakebetalt og helst tjene penger på ressursene som er lagt ned i utviklingen og tilretteleggingen av nettverket. Godt tilpassede bedriftsprofiler er derfor langt bedre enn alternativene. På det nåværende tidspunkt er det ikke åpnet for bedriftsprofiler, men Google lover at vil komme i løpet av året da med god integrering av analytics og AdWords. Hvordan de gjør dette, og om G+ da blir seende ut som et kjøpesenter, fornøyelsespark eller en bypark med benk, andedam og kiosk gjenstår å se. Men utviklingen blir spennende å følge med på. Både for Google sin del, den videre utviklingen av Facebook og bruk av nett gennerelt.

Veien videre for G+

Allerede nå har G+ inkludert chat fra gmail, bilder fra picasa og endel ideer fra Facebook. men Google har så mange andre bra produkter. De har varslet at blogger og picasa blir helt stengt/lagt ned til fordel for G+-merkenavnet. Det er sikkert smart. Da får de automatisk flere brukere og sørger for mer deling i et relevant univers, som igjen gir bedre søkeresultater for flere av oss. Tenk da når vi får en full-integrert gmail, kalender, google-documents, karttjenestene med mer. Da er vi plutselig på et produkt som er mer brukervennlig og funksjonelt enn Google Wave noengang hadde mulighet til å bli.

Hvordan kan Google lykkes med G+

Selv om alle er på Facebook, så eier ikke Facebook nettverket mitt, selv om de gjør hva de kan for å holde på det. Jeg regner med at jeg kan nå langt over 90 % av Facebookvennene mine på telefon og epost dersom Facebook skulle bli borte i morgen. Det holder å se på utviklingen til MySpace og Nokia for å se hvordan to selskaper som for relativt få år siden var suverene i sitt felt, ikke er det lengre i dag. Det viser med all tydelighet at folk ikke er trofaste. Dersom vi finner bedre løsninger på de tjenestene vi ønsker oss, så flytte vi. Mulighetene til å inkludere alle Googles øvrige produkter på en god måte er lovende. Så lenge de klarer å holde på og vidreutvikle den gode brukeropplevelsen som er i G+ i dag så har de alle muligheter for å lykkes både med å få mange brukere og levere oss enda bedre og mer relevante søkeresultater i fremtiden.

Hvordan kan Google mislykkes med G+

Google kan selvsagt mislykkes med G+ rett og slett fordi få/ingen ser grunner til å ta seg bryet med å bytte fra Facebook der de allerede har nettverkene sine. Bedre personvern og svakt økt funksjonalitet er ikke nødvendigvis grunn god nok til å bytte. Etter kun å ha lest de første artiklene om G+ poengterte jeg for 1 ½ uke siden at ”Hovedproblemet til Google + er vel at de primært løser et problem for seg selv, ikke for deg og meg”. Med det mente jeg at det er veldig få som har ønsket seg et nytt Facebook. Det tar nok tid og mer enn litt bedre løsninger før de mindre datainteresserte gidder å lage nye profiler, legge til kontakter på nytt, sortere i ulike sirkler osv. Jeg vil her gå inn på noen enkeltelementer i dagens versjon av G+ (den er fortsatt i Beta) som må bli bedre for at G+ skal bli en reel utfordrer til Facebook og Twitter.

Sirklene og strømmens funksjonalitet

Et av problemene man raskt opplever med G+ er at man ikke kan velge hva man får fra de man følger. Problemet gjelder egentlig alle nettsamfunn, men blir tydeligere enn noen gang i G+  -Jeg vil ha bilder og trivialiteter fra vennene mine, men ikke alle jeg har valgt å følge i andre sirkler. Men hva de velger å dele med meg kan jeg ikke påvirke. Dette er også noe Arne Fismen har fokusert på i siste episode av Ping (fra ca 15:45). Men det er også andre som har tenkt på dette problemet. Et forslag til løsninger er at Google må få på plass en algoritme som kombinerer funksjonen ”gnister” med sirklene. Dersom vi i tillegg selv kan få velge hvilke av sirklene våre som er standardvisning for vår egen strøm så tror jeg dette kan bli riktig så bra.

Et annet problem som kan følge av at vi bruker sirklene aktivt er mindre deling. –Det er bare en fordel vil mange si. –Ja, jeg irriterer meg også tidvis over venner på Facebook og folk jeg følger på Twitter som deler trivialiteter. Men så fortsetter jeg å følge fordi de er venner jeg bryr meg om, eller er folk som også deler relevante og interessante ting på Twitter. Paradoksalt nok har jeg tidvis også satt pris på å se litt andre sider av folk jeg kun har møtt på nett. Plutselig ser jeg flere felles interesser (så som øl, friluftsliv, barnebekymringer eller måter å betrakte verden på). Selv om delingen tidvis blir for mye for meg, spesielt på Twitter, så spør jeg meg om vi kan ende opp med å tilpasse delingen vår at nettet blir mindre sosialt. Foreløpig er det ingen overhengede fare og en utvikling her er veldig velkomment. Hovedpoenget mitt er at spørsmålet om hvordan man skal dele hva med hvem for en optimal nettbruk slettes ikke er lett. De fleste av oss vil ha litt av alt. En dypere problematisering av sirklene kan du lese her.

Jeg tror det derfor er helt vesentlig at Google klarer å tilby noe som gjør G+ vesentlig bedre og enkler enn alternativene og her er bedre tilpassninger av sirkelene og strømmen det første viktige skrittet. -Hvilke muligheter og utfordringer ser du for Google+?

Related posts:

1. Hva er Google Pluss -En innføring
2. Resultater og målbarhet
3. Performance Day 2011

Godt design

Helt kort kan vi si at G+ en god kanal for enkel, effektiv og målrettet interaksjon og samhandling mellom venner, bekjent og andre vi er interessert i. Det er veldig tydelig at Google har ansatt noen gode interaksjonsdesignere siden forrige forsøk. Flere poengterer at Google har lykkes med designet i G+. Mye av nøkkelen til Facebooks suksess har ligget nettopp i det intuitive designet. På mange måter kan man si at Facebook nå endelig har fått en verdig konkurranse. Forhåpentligvis til beste for alle brukere av nettet.

Der du har en newsfeed på Facebook har du en Strøm (stream) på G+. Mens du kan kategorisere vennene dine etter lister på Facebook kan du legge de i sirkler på G+. Blant de tidlige brukerne mener mange at G+ ligner vel så mye eller mer på Twitter enn Facebook. Dette i hovedsak fordi man på G+ ikke har venneforespørsler som på Facebook, men kan følge hvem man vil. Deling gjennom såkalte sirkler (der du har kategorisere ulike typer venner, bekjente, kolleger og kontakter) står sentralt. –Siden jeg ved hver deling må spesifiser hvilke sirkler jeg skal dele en oppdatering med er det ikke så viktig hvem som følger meg. Jeg har likevel full kontroll på hva jeg deler med hvem. Men dette er ikke så veldig ulikt mulighetene Facebook gir oss gjennom lister og grupper, men problemet løses langt mer intuitivt i G+. Det er tydelig at Google prøver å gi oss en bedre versjon av Facebook. Hvorfor dette er viktig for Google er blant annet fordi stadig mer av nettrafikken skjer inne i Facebook, der Goolge har begrenset tilgang, noe som svekker søkeresultatene til Google. Hvor drastisk denne utviklingen er, kan best sees på denne grafen.

Funksjoner

Dersom du ikke allerede er på G+ så be en av dine venner om invitasjon, eller sjekk disse forumene på Facebook og Twitter. Det hevdes også at alle med Google-konto skal kunne få tilgang. Mitt intrykk er at det bare åpnes for et gitt antall nye brukere i intervaller, uavnhenging av hvor mange invitasjoner som er sendt ut. Så om du får laget deg en profil eller ikke avhenger foreløpig også av litt flaks med timingen. Mye tyder på at de vil være allment tilgjengelig innen begynnelsen av august.

Circles – Relevant info til alle

Noe av det første du blir kjent med når du legger til kontakter i G+ er de nevnte sirklene. For at du skal følge noen og få deres oppdateringer må du legge dem til i en eller flere av dine sirkler, så håpe (eller be om) at de enten deler offentlig eller legger deg til i sine sirkler. Siden deling med venner og kjente er hovedkonseptet med G+ så løser dette seg rimelig greit av seg selv. Google har laget noen sirkler for deg allerede som de har kalt “venner”, “familie”, “bekjente”, “følge”. Du kan også lage egne sirkler så som “kolleger”, “jaktlaget” og “Skigjengen”. Sirklene vil du så bruke hver gang du deler noe. Du kan dele med 1 eller flere sirkler, med utvidede sirkler (følgeres følgere), offentlig eller pr epost. Høres mye ut? På grunn av det gode designet er det likevel et veldig enkelt system for at hver enkelt ting du deler, kun deles med de du vil dele det med. Dette betyr også at dersom du har mange som følger deg (lagt deg i en av sine sirkler) men du ikke bryr deg med å følge dem tilbake så kan det, siden de har vist deg interesse, lønne seg å dele enkelte ting i utvidede sirkler eller offentlig. Det store spørsmålet er om vi lærer oss å bruke sirklene “riktig” og hva “riktig er. -Dette er noe jeg skriver mer om i mitt oppfølgingsinlegg.

Hangouts – Videokonferanse mellom flere

En av de mest interessante funksjonene i G+ er de såkalte Hangouts, der man kan ha en videosamtale med optill 10 personer og tilknyttede datamaskiner. Det er lansert som en måte å ha tilfeldige og uformelle samtaler med venner og andre følgere på, ved at man kan starte en hangout, dele den med nettverket og vente til noen kobler seg på. Vi kan lett se at dette bidrar til en yterligere utvisking av skillet mellom online og offline kommunikasjon og kontakt. En annen måte bruke dette på er å dele hangouten det kun med utvalgte, kolleger eller andre man trenger å ha en videosamtale med. Funksjonen vakte stor begeistring på kontoret da vi kjørte en testkonferanse fra tre ulike maskiner og hovedbildet stadig skiftet til den som snakket, mens de andres bilde lå pent nedenfor.

Sparks – oppdag nye ting å dele

Videre har vi Gnister (Sparks) der du kan følge nyheter og informasjon Google fanger opp om ulike temaer. Til en viss grad kan det erstatte RSS, men for min del er dette verktøyet foreløpig for dårlig til at jeg finner særlig nytte i å lagre temabaserte søk der.

Bilder – det nye Picasa

Ellers har G+ billedfunksjon, der bildene dine fra Picasa allerede ligger lagret (om du har det). Her kan du enkelt tagge som i Facebook og ellers dele med de sirklene du ønsker. Mye tyder på at Google kommer til å avslutte Picasa til fordel for G+ og billedfunksjonen der (som vi bla ser omtalt her).

Ellers så er det verdt å nevne at også G+ har notifications, mobilaplikasjoner for smart-telefon og muligheten til å sjekke inn –ganske så likt som på Facebook. Mens de ganske så ulikt Facebook har styrket ditt og mitt personvern ved at vi når som helst kan be om å få våre data slettet.

Starttips: Lag deg en pen lenke til profilsiden din her.

Har du gjort deg erfaringer med G+? – I neste blogginnlegg kommer en grundig gjennomgang av hva jeg tror om utvikligen av G+, hva det betyr for nettet, vår kommunikasjon og problemer jeg ser med funksjonaliteten slik den er i dag.

Related posts:

1. Google Plus: Google forbedrer kjerneproduktet sitt
2. De viktigste digitale kanalene
3. Resultater og målbarhet

ENDRING 1: DISPLAY-URL
Før:

Etter:

Display-URL vises nå kun med må bokstaver. Der som før kunne være www.ViaTours.no eller www.VIATours.no, blir nå uansett www.viatours.no. Dersom man bruker skråstrek kan man bruke stor bokstav etter denne, så da kan det bli slik:

Store bokstaver blir automatisk omgjort til små bokstaver, så for deg som annonsør er det ikke nødvendig å gjøre noen endringer.

ENDRING 2:  UTVIDET OVERSKRIFT

Før:

Etter:

Før var overskriftene maks 25 tegn. Nå kan overskriftene være på inntill 60 tegn. Det som skjer er at beskrivelseslinje 1, med sine maks 35 tegn, flyttes opp til samme linje som overskriften, og blir stående bak overskriften, atskilt med en bindestrek. Det er i hovedak to faktorer som må være på plass for at overskriften skal bli utvidet:

• Annonsen være kvalifisert for visning over, og ikke ved siden av, det organiske søkeresultatet.

• Google må oppfatte at det er en avsluttende setning i tekstlinje 1. Dette skjer ved hjelp av punktum, spørsmålstegn eller utropstegn.

Adwords-annonsør bør vurdere å gå gjennom annonsetekstene sine – og se på hvordan de best mulig kan benytte seg av denne muligheten. Tekster som funker når beskrivelseslinje 1 er en del av overskriften, funker kanskje ikke like godt med tradisjonell visning.

Google har funnet at klikkraten øker med 6 prosent for annonser med utvidet overskrift, sammenlignet med identisk annonsetekst uten utvidet overskrift.

Har du lagt merke til disse endringene? Hva synes du om dem?

Så har vi selvsagt den store endringen med +1 knappen som er kommet de siste ukene. Her har vi foreløpig sett såpass lite bruk at vi kommer tilbake med en fyldigere beskrivelse av denne og betydningen om en måned eller to.

Related posts:

1. 9 viktige endringer i Google AdWords
2. Hvorfor annonsere på eget merkenavn i Adwords?
3. Annonsering i søk er større enn merkevare

Søk er størst!

Annonsering i søk omsatte totalt for nesten tre milliarder i Norge i 2010. Fremdeles i følge INMAs statistikker.

Hvorfor er søk størst?

Søk er størst fordi ”søk” ikke er ensbetydende med ”Google”. Markedsføring i søk handler om å bli funnet av brukere som aktivt leter etter produkter og tjenester, det handler om modus. Det betyr at hvis jeg søker etter ”barnevogn”, så er jeg sannsynligvis interessert i å kjøpe en barnevogn, og hvis du selger barnevogner, så vil du gjerne at jeg skal finne frem til din butikk. Om jeg søker ”barnevogn” på google.no, på kvasir.no, på gulesider.no eller på finn.no er i så måte knekkende likegyldig, og det bestemmes nok mest av vaner og erfaringer jeg har gjort meg som bruker.

Her følger tre andre eksempler for å illustrere hvor lite hensiktsmessig disse skillelinjene er:

1. Jeg søker etter ”advokat” på kvasir.no, og blir eksponert for sponsede lenker i venstre spalte (”søk”) og firmaoppføringer fra Gule Sider i spalten ved side av (”katalog”)

2. Jeg er ute i byen og leter etter nærmeste skobutikk, og har selvsagt min smarttelefon for hånden. Jeg kan velge å dra opp Google Maps, og bli eksponert for blant annet sponsede oppføringer basert på kombinasjonen av AdWords og Google Places (”søk”), eller jeg kan dra opp kartet i Gule Sider sin app og bli eksponert for deres annonsører (”katalog”)

3. Jeg søker etter ”Campingvogn” på Google, og blir eksponert for sponsede lenker (”søk”), men i stedet velger å klikke på det øverste organiske treffet fra FINN.no, slik at jeg kan søke videre i deres annonsebase (”rubrikk”)

Med andre ord:

Katalog = Søk

Rubrikk = Søk

Hvorfor er dette viktig?

Markedsføring handler om å nå frem til rett bruker, til rett tid, med rett budskap. Det handler om brukerens modus og beslutningsprosess, og det handler om å skape resultater. Inndelingen mellom søk, katalog og rubrikk er en kategorisering ut fra prismodell, annonseformat og bestillingsprosess. Det er basert på annonsekjøperens perspektiv, og ikke brukerens. Måten vi kategoriserer aktiviteter og språket vi bruker om markedsføringen vår, påvirker våre holdninger og handlinger som markedsførere. Derfor er det viktig å skifte fokus vekk fra aktivitet og kanal over til modus og resultat.

Hvilke andre kategorier står for fall?

Synlighet arrangerer Performance Day 2011 i Oslo den 15. juni, hvor vi setter fokus på resultatorientert markedsføring på tvers av kanaler. Bli med for å lære mer!

Related posts:

1. 9 viktige endringer i Google AdWords
2. Har du sett de små endringene i Google Adwords-annonsene dine?
3. Performance Day 2011

Fra våren 2010 og frem til i dag har det imidlertid blitt lansert en lang rekke nyvinninger. Noe knytter seg til annonseformatet, og er dermed synlige for den jevne Google-bruker, mens andre ting går på muligheter for målretting og optimalisering av annonsekampanjer. Fordi Google som regel lanserer ting i det stille, er det sikkert mange annonsører som ikke har fått med seg alle nyhetene. Her følger en liste over de viktigste, med linker til mer informasjon.

9 viktige endringer i Google AdWords

Annonseformat:

1. Annonseutvidelser – Mulighet for å legge til andre elementer i annonsen i tillegg til den vanlige teksten. Dette omfatter:

- Sitelinks: 2-4 ekstra lenker, kan brukes til dyplenking eller til å få frem spesielle tilbud
http://adwords.blogspot.com/2010/06/ad-sitelinks-now-available-for-any.html

- Google Places: Har du registrert din bedrift i Google Places kan du få adresse og kart inn i annonsen
http://adwords.blogspot.com/2011/02/location-extensions-putting-your.html

- Click-to-call: For annonser som vises på mobiltelefoner kan du få med telefonnummeret, som blir klikkbart og lar brukerne ringe direkte fra søkeresultatet
http://adwords.blogspot.com/2010/01/introducing-click-to-call-phone-numbers.html

2. Utvidet tittelfelt i annonsene – Mer enn de vanlige 25 tegnene, dette kan inkludere:

- Første tekstlinje fra annonsen, dersom teksten er en avsluttet setning
http://adwords.blogspot.com/2011/02/longer-headlines-for-select-ads-on.html

- Domenenavnet
http://adwords.blogspot.com/2011/05/showing-display-url-domain-in-headline.html

3. Bildeannonser – Annonsering i Google Bildesøk, hvor man kan(må) ha med et bilde i annonsen.

http://adwords.google.com/support/aw/bin/answer.py?hl=en&answer=184331
http://techcrunch.com/2010/07/20/google-image-search-ads/

Målretting og optimalisering:

4. ”Broad match modifier” – Mulighet for å stramme inn og bedre kontrollere hvilke relaterte søkeord som gir deg annonsevisninger.

http://adwords.blogspot.com/2010/07/new-keyword-targeting-feature-rolling.html

5. ”Enhanced CPC” – Funksjon som lar Googles systemer justere budprisene dine inntil 30% for å maksimere konverteringer og lønnsomhet

http://adwords.blogspot.com/2010/08/increase-roi-conversions-with-enhanced.html

6. Målretting mot mobile enheter – Du kan lage egne annonsekampanjer rettet mot brukere av iPhone, Android og iPad

http://adwords.blogspot.com/2010/01/new-targeting-options-for-mobile-ads.html

7. ”Search Funnel Report” – Rapporter som lar deg analysere hvilke ulike søkefraser en bruker benytter før en konvertering

http://adwords.blogspot.com/2010/03/new-reports-adwords-search-funnels.html

8. ”Google Experiments” – Funksjon som lar deg kjøre omfattende A/B-testing på en hel annonsekampanje, ikke bare enkelte annonsetekster

http://adwords.blogspot.com/2011/03/adwords-campaign-experiments-ace-now.html

9. ”Automated Rules” – Mulighet for å definere regler for justering av bud, starting og stopping av annonser m.m. basert på en lang rekke kriterier

http://adwords.blogspot.com/2011/02/automated-rules-now-available-to-all.html

Det siste året har det vært mye å følge med på for oss som jobber hardt med optimalisering av søkemotorannonsering, og flere nyheter er på vei! Vi i Synlighet er glade for å å ha fått Mark McCann på programmet til Performance Day 2011 for å vise frem de nyeste utviklingene av AdWords.

Mark McCann er ”Senior Product Specialist, AdWords”, og jobber ved Googles europeiske hovedkontor i Dublin. Han jobber tett på utviklingsteamene både i Dublin og i Mountain View, California, og er med på å forme annonseproduktene som tilbys av verdens største søkemotor.

Performance Day 2011 er en konferanse som går av stabelen 15.juni i Oslo, og som skal sette fokus på resultatorientert markedsføring på tvers av ulike aktiviteter og kanaler. Mark McCann får følge av fire representanter fra Googles Oslokontor, som vil holde presentasjoner om blant annet mobilt søk, Google Display Network og Google Places. I tillegg kan konferansen også skilte med blant annet fem foredragsholdere fra Facebook, tre fra Eniro og to fra FINN.no.

Fullt program og påmelding til Performance Day 2011 finner du her: www.performanceday.no

Har du fått med deg alle 9 endringene? Hvordan funker de for deg? Har jeg glemt noen andre viktige endringer? Kjør debatt!

Related posts:

1. Har du sett de små endringene i Google Adwords-annonsene dine?
2. Hvorfor annonsere på eget merkenavn i Adwords?
3. Annonsering i søk er større enn merkevare

Hvorfor Performance Day?

Tidspunktet for lansering av konferansen er ikke tilfeldig valgt. Neste uke er det duket for Gulltaggen, den faglig sett mest solide konferansen og den mest prestisjefylte premieutdelingen innen internettmarkedsføring i Norden.  I likhet med de fleste konkurranser innen medie- og reklamebransjen fokuserer Gulltaggen på å premiere kreativitet, nyskapning, gode idéer og strategier.

Dette er viktige kriterier, og annonsørene skal være glade for at de jobber med rådgivere og kreatører som er dyktige på disse områdene. Med Performance Day ønsker vi allikevel å skape en motvekt til dette, gjennom å løfte frem kanaler, aktiviteter og metoder som skaper håndfaste resultater og gir positiv return-on-investment for markedsføringsbudsjettet.

(merk at vi gleder oss veldig til Gulltaggen, og har påmeldt 6 bidrag i 4 kategorier)

Prosjektet vårt er imidlertid større enn selve konferansen, ambisjonen er intet mindre enn å definere en ny bransje.

Som rådgivende byrå har Synlighet slitt med personlighetsforstyrrelser de senere årene. Vi er av mange oppfattet som et ”SEM-byrå”, men vi jobber med tiltak og virkemidler som spenner over helt andre ting enn synlighet i søkemotorer. Samdtidig gir det liten mening å kategorisere oss som et ”mediebyrå” eller ”reklamebyrå”, som er relativt veletablerte betegnelser med tydelig innhold. Vi vil derfor gjøre en innsats for å definere rammene for det fagfeltet og den bransjen vi jobber innenfor. Fagfeltet heter ”performance marketing”, og selv kaller vi oss et ”performance agency”. (Vi har grublet lenge uten å finne gode norske betegnelser, og er mottagelige for forslag.)

Hva er performance marketing

Performance marketing er målbar markedsføring der resultatene styrer aktiviteten. Performance marketing er en måte å tenke markedsføring på som går på tvers av de vanlige skillelinjer mellom medier, kanaler, formater og prismodeller. For mange vil dette være en ny måte å tenke på, mens andre vil kjenne igjen prinsippene fra markedsaktiviteter de allerede har lang erfaring med. Performance marketing er heller ikke noe unikt nytt for Internettmarkedsføring, det er noe dyktige postordreselskaper og direktemarkedsførere har holdt på med i minst et halvt århundre.

4 egenskaper

Følgende fire egenskaper definerer en markedsaktivitet som “performance marketing”:

1. Detaljert målretting og segmentering

2. Presis måling av konkrete resultater

3. Kontinuerlig testing og optimalisering

4. Fleksibel budsjettering

Les mer om de fire egenskapene på performanceday.no.

Det motsatte av merkevarebygging?

Som innfallsvinkel til markedsføring står performance marketing i tydelig kontrast til merkevarebygging. Det handler om hvordan resultatene måles, for mens merkevarebygging måles i kjennskap, tillit og positive assosiasjoner så måles performance marketing i konkrete antall direkte klikk, kjøp eller andre handlinger. Det handler også om tidshorisont, for mens merkevarebygging er en langvarig og langsiktig prosess konsentrerer performance marketing seg om umiddelbare resultater.

Her er det viktig å presisere at det selvsagt ikke blir et spørsmål om enten/eller. For store merkevarer vil taktiske resultatfokuserte kampanjer være et komplement til strategiske holdningsskapende aktiviteter, og det er også slik mange markedsbudsjetter disponeres i dag.

For små og mellomstore bedrifter vil vi imidlertid påstå at det finnes mer enn nok resultatskapende aktiviteter å bruke ressursene på, og at det derfor bør være unødvendig å måtte rettferdiggjøre markedsføringsinnsatsen som merkevarebygging. En kampanje bidrar selvsagt til å bygge merkevare selv om den samtidig gir målbare resultater og kroner i kassa, og den beste merkevarebyggingen du kan gjøre vil uansett være å levere gode produkter og tjenester til flest mulig kunder.

Måling, analyse, optimalisering

Det viktigste vi ønsker å oppnå med Performance Day 2011, og med å snakke om performance marketing, er at flere bedrifter kommer i gang med å måle effekten av sin markedsføring. Når man har begynt å måle effekt er neste skritt å analysere hvilke deler av aktiviteten og hvilke deler av kanalen som gir størst effekt, slik at man kan optimalisere ressursene for størst mulig avkastning.

Det brukes i dag fremdeles en masse penger og resurser på annonsering og andre markedsaktiviteter som ikke måles, ikke analyseres og i alle fall ikke optimaliseres. Det er bare å brette opp ermene og sett i gang, og de som trenger et ekstra spark bak er velkomne til Oslo Kongressenter den 15.juni, for Performance Day 2011.

Related posts:

1. Performance Day 2011: Hva er performance marketing?
2. Nettutviklingen og muligheter for markedsføring
3. Resultater og målbarhet

Perfekt mediakamuflasje
Pixelhead er en maske som i følge produsenten skal fungere som en perfekt mediakamuflasje. Den vil skjerme av ansiktet slik at du ikke vil være gjenkjennelig på bilder på nettet. Med andre ord: Et lite stykke anonymitet i hverdagens internettsamfunn.  Og hei, hvis ikke du liker å gå rundt i masken hele året har du i hvert fall en perfekt Haloween utkledning!

Related posts:

1. Resultater og målbarhet
2. Nye fansider på Facebook
3. Leie film på Facebook?

I forbindelse med at undertegnede deltok som foredragsholder på Nordiske Mediedagers ungdomskonferanse der jeg snakket om hvordan vi bruker facebook og deltok i en paneldebatt om delingskulturen (lenke til bilder) fikk jeg mulighet til å høre Eirik Solheim og Jeff Jarvis fra hovedkonferansen.
To foredrag som gikk etter hverandre og utfylte hverandre godt. Mens Solheim hadde stram regi, bulletpoints og enkle budskap hadde Jarvis abstrakt tilnærming (han er tross alt professor ved City University of New York).
Solheim viste til at innhold men mest av alt brukervennlighet er blant de viktigste faktorer for at nye produkter og tjenester lykkes i markedet. Han tilbød en enkel sjekkliste for å vurdere om noe ville slå ann eller ikke:

• Ingeniørene må få ting til å virke
• Det må svare seg økonomisk for kunden
• Man trenger markedsføring til å spre budskapet
• Det må være brukervennlig og tilgjengelig

Med bakgrunn i disse kriteriene forklarte han også hvorfor Apples nye iPad ville bli det nye store.

Eirik Solheim. Foto: Eirik Helland Urke -

(Masterstudent Ida Aalen har forøvrig et referat her.)

Jeff Jarvis på den annen side var opptatt av ”the link-ecconomy” og at man måtte skape engasjement for å lykkes i den nye mediehverdagen. Man trenger ikke lage alt innhold selv, men være den beste tilbyderen av det. Dette er helt på linje med hva Google og Facebook gjør. De lager ikke innhold, de er bare blant de aller beste tilbyderne av relevant innhold til deg og meg. Derfor – for å lykkes trenger man å gjøre sitt eget innhold ”embeddable” – Slik at det enkelt kan spres i så mange arenaer og kanaler som mulig. Informasjon vil flyte fritt. Blant annet med dette i mente dømte Jarvis iPaden nord og ned.

“The iPad gives editors the false security that you can go back to pay for content”

Jarvis mente derfor at den var et naivt forsøk på å ta et skritt tilbake til da man kunne ta betalt for innhold, noe som i praksis vil være umulig. Spørsmålet jeg sitter igjen med er likevel om det ikke nettopp er iPaden som har løst koden på hvordan man kan være den beste tilbyderen av innhold.
Men vel så interessant: Uavhengig av iPaden, så hadde Jarvis selvsagt stor tro på utviklingen av håndholdte enheter som også vet hvor du er. Nettopp derfor blir lokalisasjon stadig viktigere. At vi kan knytte informasjon og budskap opp mot geografisk lokalisasjon blir en vesentlig faktor for all fremtidig informasjonshåndtering.

Jeg tror han er inne på noe. De av oss som vil være best til å få ut relevant informasjon gjennom kombinasjonen av personlige filtre, søkeordsfiltre, og lokalisasjonsfiltre vil ha størst suksess. Blant annet derfor har nettjenester som Gowalla og Foursquare vist oss noe interessant. Her deler mennesker sin posisjon i sanntid. På grunn av lav brukermasse har de så langt hatt begrenset kommersielle verdi. Men når vi nå også ser at Facebook kommer til å levere en funksjon for å dele lokalisasjon blir dette med en gang interessant på en ny måte. Her får vi det i et kjent univers og på en arena der brukermassen allerede er svært stor. Du vil da kunne knytte fansiden til kartet, slik at den popper opp når folk sjekker inn i nærheten. Kommentarer som folk legger igjen kan deles med andre som også er i nærheten. På sikt vil vi også få en ny kraftig dimensjon når vi segmenterer annonser.
Hva tror du om en fremtid der vi også deler informasjon om hvor vi er?

This work by http://www.synlighet.no/blogg/lokalisasjon-digitalt-innhold-sant is licensed under a Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License.
Based on a work at www.flickr.com.

Related posts:

1. Resultater og målbarhet
2. Er lokasjonstjenester som Gowalla og Facebook Places det neste store?
3. Når blir lokasjonstjenesten Facebook Places det neste store?