Mens Facebook gjør seg klar til å gå på børs er det interessant å merke seg at veksten i antall brukere ikke kan fortsette inn i himmelen. Norge er et av de landene som raskest har adoptert Facebook i hele befolkningen, og hvor “alle” nå er på Facebook. Det har vi vært en stund, og nå ser vi tegn til at brukere begynner å falle.

Vi har med ujevne mellomrom hentet ut brukertall for Facebook i Norge, basert på Facebook sitt verktøy for annonsemålretting. Tallene må alltid tas med en god neve salt, men det er interessant å notere seg utviklingen. Fra i mars 2011 til januar 2012 har brukermassen i norge ligget noenlunde stabilt, med en beskjeden økning fra 2,53 millioner til 2,56 millioner. Lenger nede i detaljene skjer det imidlertid mer spennende ting.

I aldersgruppen 22-29 har antall brukere gått tilbake 12% i løpet av det siste året, mens aldersgrupper over 40 har gått frem med minst 14%. Gruppen over 60 år har økt med hele 20%.

Her er endringen for alle målgrupper:

Og her er fordelingen i antall brukere sammenlignet med i fjor:

Men hva kommer dette av, og hva betyr det?

Det er vanskelig å konkludere med at det nå er færre personer under 30 som bruker Facebook, fordi disse tallene refererer til “aktive brukerprofiler”. Det vil si Facebookprofiler som det er logget inn på i løpet av 30 dager. Det er tidligere meldt om at antallet Facebookprofiler i enkelte målgrupper overstiger folketallet (se Facebook sin datakvalitet suger), og den mest nærliggende forklaringen på dette er selvsagt at folk har flere profiler. En jobbprofil, en privatprofil og en helt privat profil, kanskje? For ikke å glemme dem som oppretter profiler for kjæledyrene sine. Det er grunn til å tro at dette er mer vanlig for brukere under 30 enn over 50, og en del av de profilene som ikke lenger er aktive kan være nettopp slike.

Men selv om vi ikke med sikkerhet kan si at det er blitt færre brukere i denne aldersgruppen, så kan vi ganske sikkert si at det i alle fall ikke har blitt flere. Facebook har nådd metningspunktet, og i henhold til etablert teori om produkters livssyklus er tilbakegangen uunngåelig. Facebook har lært opp en hel befolkning i bruk av sosiale medier, men i sin streben etter å være alt for alle ender de kanskje opp med å være ingenting for noen, og de vil derfor miste brukere til nye, og kanskje mer spissede tjenester. Google+ vokser kraftig, og nye tjenester som Path og Pinterest dekker noen av bruksområdene til Facebook på en bedre måte enn Facebook gjør.

Hva tror du? Mister Facebook brukere? Er Facebook kommet for å bli?

Related posts:

1. Facebook sin datakvalitet suger
2. Er lokasjonstjenester som Gowalla og Facebook Places det neste store?
3. Når blir lokasjonstjenesten Facebook Places det neste store?

I sine bøker og foredrag fokuserer han på den kulturelle forandringen som følger av at mediene nå er globale, sosiale, allstedsværende og billige (global, social, Ubiquituis, cheap).

Rune Smistad på twitter:

Sosial teknologi skaper kulturell endring ved å tilby synkronisering av mening, koordinering av handling, dokumentasjon #NMDShirky

Omtrent samme fra Bente Kalsnes:

Shirky: Collective action: Synchronization of opinions and action + documentation of results #nmdshirky

Dette medfører et kommunikasjonskaos som vi må lære oss å navigere i. Mye av fokuset hans er betydningen sosiale medier har for politiske endringer og nye muligheter for befolkningen til å delta og påvirke i samfunnsutviklingen. Når alle kan publisere og nettverkene mellom mennesker blir sterkere så svekkes de gamle enveiskanalene. Shirky poengterer også viktigheten av relasjonene (bindingene) i nettverkene.

We overestimate the value of access to information and underestimate the value of access to each other. The main value is access to each other.

Antall bindinger vokser også raskere enn antall mennesker i et nettverk. Mens 5 personer i nettverk har 10 forbindelser har 10 personer har 45 forbindelser (Se illustrasjon på dette hos NRKbeta). Betydningen og verdien av et nettverk blir derfor vesentlig sterkere jo større det er. Gamle problemer kan løses på nye måter da organisering, med de nye mediene som en plattform i bunn, nå er mulig også uten en formell organisasjonsstruktur. Når vi også vet at i Norge har en gjennomsnittlig facebookbruker 230 venner (mot 130 på verdensbasis) så skjønner vi at enkeltpersoner kan ha stor innflytelse i sine digitale nettverk. Som markedsfører må du kunne utnytte dette og spille på lag med et utvidet nettverk. I klartekst: tilrettelegge informasjon og budskap om deg selv slik at dine følgere på twitter, venner på Facebook og andre som oppdager deg, DELER videre i sine nettverk. Dette minner mye om Facebooks “People first, content second“.

Shirky understreket viktigheten av å spille på lag. Dine kunder, brukere og besøkende må ha en grunn til å delta. Dersom de bidrar til å utvikle ditt produkt må de få noe igjen. Det kan være premier og penger, men kan også gjøres på andre måter der visualisering og godt design kan ha vel så stor betydning for om folk engasjerer seg. (se eksemplene i min i referatet fra min private blogg om DARPA/MIT og Guardian). Men behandles aktive og engasjerte brukere som ubetalte arbeidere så vil de oppføre seg deretter – ikke gjøre noe.

Med mange mediefolk tilstedet på arrangementet var det naturlig å snakke om utfordringer for mediebransjen. Han mener at medier som tar brukere på alvor tilbyr både en gratis og betalingsmodell. (freemium/premium). Men uten gratis-tilgang til en lightversjon av tjenesten vil man lett kunne miste 95% av brukere. Shirky mener det er viktig å ta vare de sosiale brukerene som deler ditt innhold og informasjon om deg. Viktige ambassadører som kan gi deg økt oppmerksomhet og tiltrekke nye kunder. Som markedsaktør bør man derfor vurdere belønningssystemer for aktive delere. (Vil du høre mer om dette anbefaler jeg NRK P2s Kurers intervju med Shirky – podcast).

Shirky snakket også om Facebooks betydning i dagens samfunn. Mens han tidligere trodde at konkurrenter ville kunne ta Facebooks plass, så mener han i dag at nettjensten er blitt så stor og altomfattende at han tror at de vil være dominerende for vår kommunikasjon og kontakt med hverandre i lang lang tid. (les også Anders Hofseths “Er Facebook blitt uerstattelig”.) Et ganske klart signal til alle markedsaktører som er usikre på om de skal bli aktive på Facebook, eller tror det er en forbigående farsott.

Se også vår video med kommentarer fra studenter fra Høgskulen i Volda (fra venstre. Maren Aas Nakken,  Ståle Grut, Julie Alexandra Lie Pau, Krishan Totland) samt  Jill Walker Rettberg fra UiB, Bente Kalsnes fra Origo og undertegnede. Kollega Victoria Linnerud står for filmingen.

Clay Shirky i Bergen, intervjuer med noen av deltagerene from synlighet on Vimeo.

Lenkeliste/lese- & lytteanbefalinger:

• Hør NRK P2s Kurer intervju med Clay Shirky.
• Foredraget til Shirky hos Nordiske Mediedager (video).
• Les bloggen til studentene fra Høgskulen i Volda.
• Om Shirky i Dagbladet.
• Lars Nyre, UiB sitt Clay Shirky på godt og vondt.
• Bente Kalsnes med 10 ting om Shirky (med god debatttråd under).
• carlchristian.net med livereferat fra foredraget (det meste er med, men noen skrivefeil)
• carlchristian.net med paneldebatt som ble holdt etter foredraget det meste er med, men noen skrivefeil)

Related posts:

1. Facebook til Bergen og Synlighet
2. Facebook sin datakvalitet suger
3. Oppdateringer fra Facebooks annonseteam

Endringer i newsfeeden
Hovedfeeden viser nå ”Topphendelser”, ”Nylige hendelser” og ”fra tidligere i dag” Men vi har ikke lenger selv mulighet til å velge hva vi vil se. Dette sorteres automatisk for oss. For å lykkes med bruken av en bedriftsside på Facebook er det viktig å kjenne til algoritmen (kalt EdgeRank) for hva som vises i brukerenes newsfeed. EdgeRank er en formel som vektlegger Affinity (styrken i engasjementet som skapes), type innhold og tidsfaktor for å avgjøre hvorvidt en oppdatering vises til brukeren eller ei. Med de siste omleggingene av Facebook øker betydningen av den sosial interaksjon du skaper for å nå ut med dine budskap. Engasjerende, kommentar- og delingsvennlig innhold på veggen din blir viktigere enn noen gang. Suksess på Facebook starter i 99% av tilfellene med en god og aktiv Facebookside. Derfor er vi også veldig glade for at analyseverktøyet er oppgradert.

Facebook Insights

Nye Insights gir økt fokus på interaksjonen mellom din bedriftsside og dets fans (eventuelt ”likere/likes” eller følgere). Under overskriften ”snakker om dette”, som vist til venstre i utklipp fra Bergen Kinos Facebookside, kan alle nå se i hvilken grad en facebookside er omtalt. Et konkret mål på det reelle engasjement en side skaper. Med ett kan alle se ikke bare hvor mange ”likes” en side har men også hvor mange som viser sin interesse. Siden dette er allment tilgjengelig informasjon kan man selvsagt sammenligne seg letter med andre. Sideadministratorer vil i løpet av kort tid få bedre info om venner av fans, omtale og såkalt ”total reach”. Som de sier hos Readwriteweb, konverteringskostnadene kan nå også måles til kostnad pr engasjert bruker, som et tilleggsmål til kostnad pr nye fan. Sidens reelle effekt kan også måles i engasjement pr fan. For det er som kjent lite verdifullt å ha mange følgere i seg selv. Først når du kommer i dialog med dem og det konverterte til mer omtale, en hendvendelse, et salg eller annet gir det deg en verdi tilbake. Se også Facebooks egne sider om oppdateringen av Insights.

Ny funksjonalitet for Apps
De fleste har fått med seg Spotifys tette integrasjon mot Facebook, der all musikk som spilles vises i Tickeren i Facebook og kommer frem på de nye profilsidene (Timeline) til oss brukere. En slik funksjonalitet kommer nå på løpende bånd knyttet til en rekke ulike ting vi gjør på nettet. Etter første gangs godkjenning av interaksjon med Facebook kan vi få løpende oppdateringer til Facebook på ting vi leser, filmer vi ser og så videre. Dette gir mer deling og interaksjon mellom brukere, men også økt datagrunnlag for Facebook. Funksjonen er også kjent som The new Open Graph. Sammen med dette kommer utvidelser til den kjente ”liker”-knappen.

Nye deleknapper
Facebook vil at vi skal dele langt mer enn bare ”liker”. For å siter min kollega Jørgen Brunborg Næss fra DN. Lørdag 24. September (papir):

”De nye ”lest”, hørt” og ”sett”-knappene er interessant nytt for annonsører, fordi dette setter Facebook i stand til å definere målgrupper, basert på et bredt spekter av informasjon om hva brukerne har vist interesse for. (…) Resultatet blir større treffsikkerhet for annonsørene, og mer relevante annonser for brukerne.”

–Dette er altså konkrete verktøy som du kan bruke til å skape mer aktivitet rundt dine produkter og din merkevare. I tilegg gir det Facebook et større datagrunnlag som vi alle høster gevinsten av når vi bruker annonseverktøyet.

Nye annosemuligheter
Sist Facebook gjorde store endringer på annonsene sine var i våres med Sponsored Stories som fremhevet den sosiale interaksjonen. Mulighetene utvides med de nye ”Expanded Premium Ad,” der også statusoppdateringer (og interaksjonen de skaper) kan vises til venner av dine fans. Foreløpig er annonseformatet kun tilgjengelig for større kunder. Man bør nok også ha knekt koden for å engasjere sine fans for at dette annonseformatet skal fungere optimalt.
Facebook tester også andre muligheter. En ting vi har merket oss er at annonsene vi mottar endres avhengig av hva vi skrive på våre egne statusoppdateringer. Det er også spekulasjoner om mulig annonseplass i Tickeren. Men noe av det mest interessante er overnevnte muligheter for mer deling og interaksjonen mot resten av nettet. Mulighetene for å segmentere mot for eksempel musikksmak, antall barn, yrker, interesser med mer øker og styrkes. Resultatet er annonser som blir bedre både ved at vi letter når rett målgruppe og at de forsterkes gjennom den sosiale dimensjonen.

Mitt råd er derfor: Oppdater din Facebook-aktivitet, sørg for at dine følgere engasjeres, bruk social plugins for ytterligere interaksjon, Bruk analyseverktøyene til å se hva og hvordan tiltakene virker og ikke minst bruk annonser for å forsterke og utvide den digitale interaksjonen med dine kunder!
Skulle du trenge noen konkrete ideer for å sette i gang anbefaler jeg å ta en titt på forslagene mine her, eller spør i kommentarfeltet for ytterligere utdypninger på ditt konkrete case.

Related posts:

1. Facebook rangerer oppdateringer – slik blir din veggmelding vist og lest!
2. Nye fansider på Facebook
3. Leie film på Facebook?

1. Skal jeg satse på Facebook eller kommer Google Plus til å ta over?
2. Hva med alle endringene og nye ting som kommer? –Skal jeg kaste meg over de også? Eller holder de etablerte, og hvordan vet jeg i så fall at jeg er på rett nettverk?
3. Hva med Twitter, Blogg, Flickr, YouTube, LinkedIn og så videre. Må jeg være på alle sammen?

Her er det ikke noen opplagte fasitsvar. Men noen generelle betraktninger er viktige i det man gjør de innledende vurderinger i det man utformer en strategi for sin tilstedeværelse på nett og i sosiale medier.

Facebook eller Google Plus?

Jeg skal ikke dvele lenge ved spørsmålet om du bør satse på Facebook eller Google Plus. Det at vi har fått to relativt like sosiale delingsplattformer er interessant primært fordi de gjennom konkurransen seg i mellom utvikler og forbedrer seg. Raskt. Foreløpig er de store brukergruppene fortsatt best å nå på Facebook mens G+, på tross av vekst og stor oppmerksomhet fortsatt er i en innledende testfase med relativt få brukere. Det er derfor mer noe som er verdt å følge med på, enn å bruke aktivt i markedsføringen. Det er heller ikke åpnet for bedriftsprofiler på G+ enda. Noe som gjør bedriftsprofilert markedsføring der vanskelig. (Dette utelukker selvsagt ikke at man som enkeltperson på vegne av bedrift/foretak/virksomhet kan drive effektiv merkevarebygging og markedsføring også i Googlenettverket)

Hva med alle nye nettverk?

Vi ser også ofte nye sosiale nettverk og kanaler, så som Companybook (en god ide som kan få problemer i et marked der LinkedIn er store og har gjort mye riktig de siste årene), eller billedelingstjenester som Netlog og så videre. De fleste av disse vil ikke overleve sine første år, men enkelte kan vise seg å bli svært så relevante. Spørsmålet er derfor hvilke og hvor skal du investere tiden din. Det store problemet for de fleste nye aktørene er at de prøver å etablere seg i nisjer eller markeder der det allerede er store tilsvarende aktører. For meg som sluttbruker er det antall brukere jeg kan interagere med viktigere enn kvaliteten på selve tjenesten. De etablerte er ofte også raske til å lære av utfordrere og utvikle sine funksjoner raskt.

For at jeg skal vurdere nye nettjenester må jeg først ha lest/hørt om det fra flere ulike kilder. Det kan føre meg over i første bruksfase som handler om privat utprøving. Først om jeg liker nettverket, ser en bruksverdi som ikke allerede leveres av andre og nettverket har en gradvis men stabil økning i brukermassen kan det være på tide å vurdere profesjonell bruk, knyttet til egen eller kunders bedrift/merkevare.

Vurderingsfasen brukes selvsagt også til å finne ut av hvordan nettverket passer inn i en gitt bedriftsprofil, eller markedssegment. Først når det er tilstrekkelig antall brukere og man kjenner nettverkets funksjonalitet og brukergruppe, slik at man kan sette noen relevante mål for bedriftsbruk er det aktuelt å etablere seg profesjonelt, og da gjerne med noen målbare testprosjekter. Sats derfor mest av dine ressurser på de største og etablerte kanalene. Her er Facebook, Twitter, blogg, LinkedIn, YouTube, Flickr de viktigste, men du bør ikke etablere deg i flere enn du klarer å betjene. Bruk heller ikke tid på eksempelvis YouTube dersom du verken har eller kommer til å lage videoer for å presenter eller selge ditt produkt.

Hovedkanaler og Nisjekanaler

I enkelhet bør bloggen (om du skal ha det) sees på som en utvidelse av nettsiden din der du har mulighet til å bidra med nyheter, faglige oppdateringer og dele av dine kunnskaper. Facebook, Twitter og LinkedIn vil være de viktigste arenaer for å utvikle og vedlikeholde dine nettverk. På Facebook vil du kunne nå store deler av befolkningen i alle aldersgrupper – dialogen bør derfor tilpasses det. På Twitter derimot vil du i større grad kunne nå politikere, journalister og andre aktører innen medie- og teknologi. Dette kan være personer med mye makt som det kan være lurt å komme i dialog med. Derfor bør bruken av Twitter skille seg en del fra hvordan du bruker Facebook. LinkedIn blir et rendyrket profesjonelt nettverk der faglige debatter og utvikling av personlige forretningsforbindelser er mest sentralt. Øvrige arenaer vil ha ulike former for støttefunksjoner med billed-, video, steds-, reise- eller andre former for ressurser. Det er derfor også viktig at profilene lenker opp til hverandre og at man har en plan for hvilke kanaler man bør være representert i og bruker disse aktiv.

For å utvikle en bedrifts tilstedeværelse i digitale nettverk er derfor Facebook for de aller fleste den viktigste arenaen. Sannsynligheten er stor for at du kan jobbe mer helhetlig bare med Facebook. En side med noen fans er bare starten. De må engasjeres gjennom aktiv dialog og delingsvennlige oppdateringer. Du må tilrettelegge og styrke den digitale interaksjonen ved å sette opp Facebooks Social Plugins og Open Graph på dine nettsider og utvide tilhenger skaren ved å bruke sposored stories på Facebook. Lag så en plan for hva du vil oppnå. Fans, økt trafikk, innsendte kontaktskjema, etc. Jobb for å nå målene. Først når ting begynner å falle på plass her bør du utvikle andre kanaler aktivt. Jeg er tillhenger av å ta et skritt av gangen, eller bygge stein på stein som det heter. Ta derfor gradvis i bruk nye kanaler og jobb tilsvarende målretet med de, men ta høyde for kanalenes egenart. Har du andre meninger, eller er det noe ønsker jeg skal utdype av det jeg skrive om her? -Gi gjerne en lyd i kommentarfeltet.

Dette var bare overskriftene for hvordan bruke Facebook og de sosiale mediene. Vil du lære mer så anbefaler jeg et av våre kurs eller workshops!

Related posts:

1. Oppdater din Facebookstatus kl 08:47!
2. 19 grunner til at bedrifter vil mislykkes på Facebook
3. Sosiale medier for det offentlige (#Some_off)

I bunn for alt markedsføringsarbeid på nett bør det fortsatt ligge en helhetlig tenkning i kombinasjonen av aktiviteter, tiltak og kanalvalg. Langsiktig fokus på dine faste arenaer, kombinert med annonsering, god dialog på rett sted og analytiske verktøy. Med det som utgangspunkt bør man holde markedsaktiviteten fleksibel for å utnytte nye muligheter. Målbare og skalerbare tiltak i alle ledd er et stikkord.

I dette første blogginnlegget går jeg inn på utviklingen av de digitale flatene:

• Den sosiale grafen blir stadig viktigere
• Brukere av nettjenester blir stadig oftere en del av produktet
• Skille mellom online og offline viskes ut

Mange poengterer at mobil blir stadig viktigere og at satsning der er viktigst. Det stemmer at mobile muligheter påvirker mye. Men enda viktigere er plattformuavhengighet og at ting må fungere på alle flater og utnytte mulighetene som kommer med teknologiutviklingen. Så det er grunnen til at jeg ikke er spesifik om mobil her, selv om det er sentralt.

Den sosiale grafen

Selv Facebookansatte sier i sine foredrag at: ”Fans are just the beginning”. De legger stadig mer vekt på interaksjon på din public profile (fansiden), bruk av egendesignede faner og kobling mot egne nettsider med klar CTA (Call to Action) og forsterkning i deres nye annonserformat Sponsored Stories. De siste årene har Facebook satset hardt på utviklingen av social plugins og de nevnte sosiale annonser (sponsored stories) der venneanbefalinger gjøres til annonser ved at annonsør betaler for at budskap som brukere allerede har sendt uoppfordret til sine venner får en økt og forlenget synlighet innenfor samme vennenettverk. Dette er noe av kjernen i det de kaller Social by Design. Sammen bidrar disse funksjoner til at en økende del av vår nettbruk knyttes og deles mellom venner på Facebook. Google gjør tilsvarende tilpassninger gjennom utviklingen avnettverket Google Plus og deres +1-knapp. Som markedsaktør er det viktig å utnytte disse funksjonene så bevissthet om din merkevare og dine produkter spres i mellom venner og kjente. Dette handler om noe så enkelt som den gamle kunnskapen om at vi mennesker påvirkes av hverandre og stoler langt mer på kjente enn ukjente. Du må delingsoptimalisere din tilstedeværelse på nett. Herunder på få plass nødvendige profiler, koble de sammen, få in plugins og script for analyse på rett sted, så vel som å kommunisere på en måte som er spredningsvennlig. Slik vil dine budskap kunne forsterkes av autentiske brukere i relevante tillitsnettverk.

Leser mer om:
Googles +1 som bidrag til søkealgoritmenHvordan bruke Facebooks like-knapp, social plugins og open graph-tags (vide0)

Brukeren som en del av produktet ditt

Som en forlengelse av  delingsoptimaliseringen vil det i mange tilfeller være fornuftig å tilrettelegge for at din besøkende og brukere blir en del av selve produktet og/eller presentasjonen. En slags utvidet form for crowdsourcing. Det enkleste eksempelet er Spotifys kobling mot Facebook der jeg bruker mine venners spillelister til å velge musikken.

 Enkelt og elegant for meg som sluttbruker. Mange vil innvende at de verken har et produkt eller ressurser som forsvarer en så komplett implementering av brukerne i opplevelsen av selve produktet. Det stemmer sikkert. Men det er likevel mulig å la seg inspirere. La meg ta noen eksempler:

• Kan restaurantgjestene anmelde rettene på menyen,eller få lov til å komponere ukens/månedens gjestemeny?
• Kan cateringselskapet legge ut åpne ratinger av tapasen sin?
• Kan Fargehandelen presentere bilder av hus og rom med fargene som er valgt av deres kunder?
• Kan treningssenteret la brukere fortelle om sine favorittapparater, hvorfor og hvordan de bruker dem?
• Hva med en facebookkonkurranse i spinning?
• Kan klesprodusenten lar brukere designe farger og mønster på kosedressen som del av en konkurranse, for så å kunne dele bildet med sine venner?

Du skjønner hvor jeg vil. Tenke på dine kunder, hvordan de bruker produktet ditt og om du kan tilrettelegge for at det brukes og deles på en enkel og morsom måte på nett. Du kobler deg på den sosiale grafen til dine kunder og sørger for kundeinvolvering og at markedsføringen styrkes i tillitsnettverkene. Igjen; delingsoptimalisering. Tenk delingsoptimalisering!

Utvisking av skillet mellom online og offline

Det er primært tre trender som reduserer skillet på hva som skjer online og offline. Det første er sjekkinn-tjenestene. Facebook er i ferd med å endrer sitt Places fra en egen funksjon til en integrert del av de øvrige funksjonene. Slik at vi som brukere skal kunne dele lokasjon mer. Vi har fortsatt Foursquare og GoWalla, Twitter har posisjonsdelingsmulighet til tweets innebygd i sine mobilapplikasjoner og Google tilbyr lignende tjenester. Det er altså stadig mer sosial digital aktivitet som knyttes til fysiske steder. Brukeropplevelser knyttes til sted. Tygg på den. Brukeropplevelser knyttet til ditt sted. Du må altså sørge for at det er lett å sjekke inn hos deg, slik at info om deg blir delt. Mellom venner. Det kan også være lurt å påskjønne kunder som forteller om deg på nett. Det andre som bidrar til økt interaksjon mellom nett og fysiske omgivelser er mulighetene medagumentet reality og QR-koder, som gir nye muligheter for å knytte digitalt innhold til fysiske steder gjennom GPS funksjon, billedgjennkjenning og scanning av strekkoder. Med denne teknologien får vi rikere informasjon om våre fysiske omgivelser via våre smarttelefoner. I sum gir dette nye muligheter og økt interaksjon med relevante kunder. Det handler om å nå ut og interagere med kunden og berike deres opplevelser i relevante sammenhenger. Samtidig vil denne formen for ”offline” -markedsføring kunne måles.

Nå er deler av dette teknologier som det er mye hype rundt, mye testing og uklar bruk av i dag. Men at dette vil være med på å prege hvordan vi jobber med markedsføring de neste årene er jeg overbevist om.

I løpet av neste uke kommer to oppfølgingsinnlegge som tar for seg mulighetene vi får gjennom de forsterkede analytiske verktøyene og hvilke digitale kanaler jeg ser på som viktigst i dag for langsiktig arbeid med markedsføring på nett.

Related posts:

1. Performance Day 2011
2. Resultater og målbarhet
3. Hvem er Synlighet?

Mesteparten av debatten om G+ jeg har sett så langt går i all hovedsak på om dette er det nye Twitter, om de tar knekken på Facebook eller om dette er enda en flopp ala Google Buzz og Google Wave. De sammenligningene er for så vidt intressante og relevante, men i dette blogginnlegget går jeg inn på hvordan G+ utgjør en styrking av Googles kjerneprodukter; gode søkeresultater og relevante annonser.

G+ er en forbedring av søk og annonsene i søk

Google + vil selvsagt påvirke hvordan både Facebook, Twitter og andre digitale sosiale nettverk utvikler seg. Selv om G+ er laget fordi Google ønsker å trekke trafikk vekk fra Facebook og tilbake til arenaer der de har mer kontroll (forklaring ser du her), så opplever jeg ikke at G+ er i direkte konkurranse med dem. G+ er nok en konkurrent for Facebook, men for Google er G+ først og fremst styrking av hva Google allerede er. Google ser selvsagt gjerne at de vokser forbi Facebook med G+,men det er sannsynligvis ikke nødvendig for at de skal lykkes. Gevinsten for Google er at de forbedrer hovedproduktet sitt vesentlig. Her må vi også huske på den nye +1 -knappen. Kombinasjonen av denne på en rekke ulike nettsider, blogger med mer og interaksjonen i de ulike Gplus-nettverkene vil selv fra starten med relative lave brukertall tilføre en kraftig sosial komponent til algoritmene for Googles søkeresultater! I Synlighet har vi lenge vært ganske tydelige overfor våre kunder på at delingsoptimalisering like viktig som søkemotoroptimalisering. Utviklingen går mot at dette i stadig større grad henger sammen.

Måten vi samhandler og deler på vil forbedre søkeresultatene både for oss som er pålogget Google+ eller andre av deres tjenester og de øvrige som bare bruker Google til å søke. Dette vil i sin tur gi bedre annonser, bedre annonseplassering og bedre målretting. Stikkordene ”billigere og mer effektivt” er et stort + for alle som vurdere å kjøpe AdWords. Selv om muligens vil se annonser inne i G+ på sikt, så tror jeg at vår økte bruk av Googles tjenster først og fremst styrker muligheten for retargeting, og at det fortsatt er søkeresultater og innholdsnettverkene som vi være Googles viktigste annonse- og inntektsarena.

Hva med bedriftsider i G+?

Når man skal utvikle et sosiale nettverk kan det selvsagt diskuteres i hvilken grad det er lurt å tilrettelegge for kommersielle interesser. Men faktum er at der det er mange mennesker vil en del av oss også finne muligheter for å drive butikk. Det er derfor sentralt at man som tjenestetilbyder legger inn en form for transaksjonskostnad for å regulerer dette. Hensikten er minst todelt: Sikre de positive brukeropplevelsene slik at vi blir værende der samt få tilbakebetalt og helst tjene penger på ressursene som er lagt ned i utviklingen og tilretteleggingen av nettverket. Godt tilpassede bedriftsprofiler er derfor langt bedre enn alternativene. På det nåværende tidspunkt er det ikke åpnet for bedriftsprofiler, men Google lover at vil komme i løpet av året da med god integrering av analytics og AdWords. Hvordan de gjør dette, og om G+ da blir seende ut som et kjøpesenter, fornøyelsespark eller en bypark med benk, andedam og kiosk gjenstår å se. Men utviklingen blir spennende å følge med på. Både for Google sin del, den videre utviklingen av Facebook og bruk av nett gennerelt.

Veien videre for G+

Allerede nå har G+ inkludert chat fra gmail, bilder fra picasa og endel ideer fra Facebook. men Google har så mange andre bra produkter. De har varslet at blogger og picasa blir helt stengt/lagt ned til fordel for G+-merkenavnet. Det er sikkert smart. Da får de automatisk flere brukere og sørger for mer deling i et relevant univers, som igjen gir bedre søkeresultater for flere av oss. Tenk da når vi får en full-integrert gmail, kalender, google-documents, karttjenestene med mer. Da er vi plutselig på et produkt som er mer brukervennlig og funksjonelt enn Google Wave noengang hadde mulighet til å bli.

Hvordan kan Google lykkes med G+

Selv om alle er på Facebook, så eier ikke Facebook nettverket mitt, selv om de gjør hva de kan for å holde på det. Jeg regner med at jeg kan nå langt over 90 % av Facebookvennene mine på telefon og epost dersom Facebook skulle bli borte i morgen. Det holder å se på utviklingen til MySpace og Nokia for å se hvordan to selskaper som for relativt få år siden var suverene i sitt felt, ikke er det lengre i dag. Det viser med all tydelighet at folk ikke er trofaste. Dersom vi finner bedre løsninger på de tjenestene vi ønsker oss, så flytte vi. Mulighetene til å inkludere alle Googles øvrige produkter på en god måte er lovende. Så lenge de klarer å holde på og vidreutvikle den gode brukeropplevelsen som er i G+ i dag så har de alle muligheter for å lykkes både med å få mange brukere og levere oss enda bedre og mer relevante søkeresultater i fremtiden.

Hvordan kan Google mislykkes med G+

Google kan selvsagt mislykkes med G+ rett og slett fordi få/ingen ser grunner til å ta seg bryet med å bytte fra Facebook der de allerede har nettverkene sine. Bedre personvern og svakt økt funksjonalitet er ikke nødvendigvis grunn god nok til å bytte. Etter kun å ha lest de første artiklene om G+ poengterte jeg for 1 ½ uke siden at ”Hovedproblemet til Google + er vel at de primært løser et problem for seg selv, ikke for deg og meg”. Med det mente jeg at det er veldig få som har ønsket seg et nytt Facebook. Det tar nok tid og mer enn litt bedre løsninger før de mindre datainteresserte gidder å lage nye profiler, legge til kontakter på nytt, sortere i ulike sirkler osv. Jeg vil her gå inn på noen enkeltelementer i dagens versjon av G+ (den er fortsatt i Beta) som må bli bedre for at G+ skal bli en reel utfordrer til Facebook og Twitter.

Sirklene og strømmens funksjonalitet

Et av problemene man raskt opplever med G+ er at man ikke kan velge hva man får fra de man følger. Problemet gjelder egentlig alle nettsamfunn, men blir tydeligere enn noen gang i G+  -Jeg vil ha bilder og trivialiteter fra vennene mine, men ikke alle jeg har valgt å følge i andre sirkler. Men hva de velger å dele med meg kan jeg ikke påvirke. Dette er også noe Arne Fismen har fokusert på i siste episode av Ping (fra ca 15:45). Men det er også andre som har tenkt på dette problemet. Et forslag til løsninger er at Google må få på plass en algoritme som kombinerer funksjonen ”gnister” med sirklene. Dersom vi i tillegg selv kan få velge hvilke av sirklene våre som er standardvisning for vår egen strøm så tror jeg dette kan bli riktig så bra.

Et annet problem som kan følge av at vi bruker sirklene aktivt er mindre deling. –Det er bare en fordel vil mange si. –Ja, jeg irriterer meg også tidvis over venner på Facebook og folk jeg følger på Twitter som deler trivialiteter. Men så fortsetter jeg å følge fordi de er venner jeg bryr meg om, eller er folk som også deler relevante og interessante ting på Twitter. Paradoksalt nok har jeg tidvis også satt pris på å se litt andre sider av folk jeg kun har møtt på nett. Plutselig ser jeg flere felles interesser (så som øl, friluftsliv, barnebekymringer eller måter å betrakte verden på). Selv om delingen tidvis blir for mye for meg, spesielt på Twitter, så spør jeg meg om vi kan ende opp med å tilpasse delingen vår at nettet blir mindre sosialt. Foreløpig er det ingen overhengede fare og en utvikling her er veldig velkomment. Hovedpoenget mitt er at spørsmålet om hvordan man skal dele hva med hvem for en optimal nettbruk slettes ikke er lett. De fleste av oss vil ha litt av alt. En dypere problematisering av sirklene kan du lese her.

Jeg tror det derfor er helt vesentlig at Google klarer å tilby noe som gjør G+ vesentlig bedre og enkler enn alternativene og her er bedre tilpassninger av sirkelene og strømmen det første viktige skrittet. -Hvilke muligheter og utfordringer ser du for Google+?

Related posts:

1. Hva er Google Pluss -En innføring
2. Resultater og målbarhet
3. Performance Day 2011

Godt design

Helt kort kan vi si at G+ en god kanal for enkel, effektiv og målrettet interaksjon og samhandling mellom venner, bekjent og andre vi er interessert i. Det er veldig tydelig at Google har ansatt noen gode interaksjonsdesignere siden forrige forsøk. Flere poengterer at Google har lykkes med designet i G+. Mye av nøkkelen til Facebooks suksess har ligget nettopp i det intuitive designet. På mange måter kan man si at Facebook nå endelig har fått en verdig konkurranse. Forhåpentligvis til beste for alle brukere av nettet.

Der du har en newsfeed på Facebook har du en Strøm (stream) på G+. Mens du kan kategorisere vennene dine etter lister på Facebook kan du legge de i sirkler på G+. Blant de tidlige brukerne mener mange at G+ ligner vel så mye eller mer på Twitter enn Facebook. Dette i hovedsak fordi man på G+ ikke har venneforespørsler som på Facebook, men kan følge hvem man vil. Deling gjennom såkalte sirkler (der du har kategorisere ulike typer venner, bekjente, kolleger og kontakter) står sentralt. –Siden jeg ved hver deling må spesifiser hvilke sirkler jeg skal dele en oppdatering med er det ikke så viktig hvem som følger meg. Jeg har likevel full kontroll på hva jeg deler med hvem. Men dette er ikke så veldig ulikt mulighetene Facebook gir oss gjennom lister og grupper, men problemet løses langt mer intuitivt i G+. Det er tydelig at Google prøver å gi oss en bedre versjon av Facebook. Hvorfor dette er viktig for Google er blant annet fordi stadig mer av nettrafikken skjer inne i Facebook, der Goolge har begrenset tilgang, noe som svekker søkeresultatene til Google. Hvor drastisk denne utviklingen er, kan best sees på denne grafen.

Funksjoner

Dersom du ikke allerede er på G+ så be en av dine venner om invitasjon, eller sjekk disse forumene på Facebook og Twitter. Det hevdes også at alle med Google-konto skal kunne få tilgang. Mitt intrykk er at det bare åpnes for et gitt antall nye brukere i intervaller, uavnhenging av hvor mange invitasjoner som er sendt ut. Så om du får laget deg en profil eller ikke avhenger foreløpig også av litt flaks med timingen. Mye tyder på at de vil være allment tilgjengelig innen begynnelsen av august.

Circles – Relevant info til alle

Noe av det første du blir kjent med når du legger til kontakter i G+ er de nevnte sirklene. For at du skal følge noen og få deres oppdateringer må du legge dem til i en eller flere av dine sirkler, så håpe (eller be om) at de enten deler offentlig eller legger deg til i sine sirkler. Siden deling med venner og kjente er hovedkonseptet med G+ så løser dette seg rimelig greit av seg selv. Google har laget noen sirkler for deg allerede som de har kalt “venner”, “familie”, “bekjente”, “følge”. Du kan også lage egne sirkler så som “kolleger”, “jaktlaget” og “Skigjengen”. Sirklene vil du så bruke hver gang du deler noe. Du kan dele med 1 eller flere sirkler, med utvidede sirkler (følgeres følgere), offentlig eller pr epost. Høres mye ut? På grunn av det gode designet er det likevel et veldig enkelt system for at hver enkelt ting du deler, kun deles med de du vil dele det med. Dette betyr også at dersom du har mange som følger deg (lagt deg i en av sine sirkler) men du ikke bryr deg med å følge dem tilbake så kan det, siden de har vist deg interesse, lønne seg å dele enkelte ting i utvidede sirkler eller offentlig. Det store spørsmålet er om vi lærer oss å bruke sirklene “riktig” og hva “riktig er. -Dette er noe jeg skriver mer om i mitt oppfølgingsinlegg.

Hangouts – Videokonferanse mellom flere

En av de mest interessante funksjonene i G+ er de såkalte Hangouts, der man kan ha en videosamtale med optill 10 personer og tilknyttede datamaskiner. Det er lansert som en måte å ha tilfeldige og uformelle samtaler med venner og andre følgere på, ved at man kan starte en hangout, dele den med nettverket og vente til noen kobler seg på. Vi kan lett se at dette bidrar til en yterligere utvisking av skillet mellom online og offline kommunikasjon og kontakt. En annen måte bruke dette på er å dele hangouten det kun med utvalgte, kolleger eller andre man trenger å ha en videosamtale med. Funksjonen vakte stor begeistring på kontoret da vi kjørte en testkonferanse fra tre ulike maskiner og hovedbildet stadig skiftet til den som snakket, mens de andres bilde lå pent nedenfor.

Sparks – oppdag nye ting å dele

Videre har vi Gnister (Sparks) der du kan følge nyheter og informasjon Google fanger opp om ulike temaer. Til en viss grad kan det erstatte RSS, men for min del er dette verktøyet foreløpig for dårlig til at jeg finner særlig nytte i å lagre temabaserte søk der.

Bilder – det nye Picasa

Ellers har G+ billedfunksjon, der bildene dine fra Picasa allerede ligger lagret (om du har det). Her kan du enkelt tagge som i Facebook og ellers dele med de sirklene du ønsker. Mye tyder på at Google kommer til å avslutte Picasa til fordel for G+ og billedfunksjonen der (som vi bla ser omtalt her).

Ellers så er det verdt å nevne at også G+ har notifications, mobilaplikasjoner for smart-telefon og muligheten til å sjekke inn –ganske så likt som på Facebook. Mens de ganske så ulikt Facebook har styrket ditt og mitt personvern ved at vi når som helst kan be om å få våre data slettet.

Starttips: Lag deg en pen lenke til profilsiden din her.

Har du gjort deg erfaringer med G+? – I neste blogginnlegg kommer en grundig gjennomgang av hva jeg tror om utvikligen av G+, hva det betyr for nettet, vår kommunikasjon og problemer jeg ser med funksjonaliteten slik den er i dag.

Related posts:

1. Google Plus: Google forbedrer kjerneproduktet sitt
2. De viktigste digitale kanalene
3. Resultater og målbarhet

Kommunestyret ber rådmannen om å revidere sin policy for bruk av Facebook for å sikre et klarere skille mellom kommunal informasjon og politiske utspill.”
Rådmannen ser det vanskelig å se hva som er politiske utspill, og sortere ut disse, da det kan føre til utilsiktet sensur av ytringer.

Jeg var ganske raskt ute med å poengtere at det ser ut som de ønsker å bli mer bevisste rundt bruken og ikke blande administrasjon og politikk, og at det derfor virket som en rimelig grei ting å gjøre. (Behovet for å ikke blande administrasjon og politikk i offentlig bruk av sosiale medier er noe advokat Jon Wessel-Aas poengterer viktigheten av i sitt kapittel av boka ”Sosiale medier i all offentlighet”)

Jeg ble raskt møtt med innvendinger mot stengingen, både fra Ingeborg Volan, Beate Sørum og Alf Tore Meling. De mente alle at å stenge var en uheldig løsning og kunne gi negative konsekvenser. Selv ser jeg ikke helt de store problemene ved å stenge en facebookside i en periode dersom spesielle behov skulle tilsi det. Jeg understreket tidlig at jeg ikke har grunnlag for å vurdere forholdene i Råde Kommune, men at stenging ikke er noe jeg kritiserer på generelt grunnlag. De fleste av debattantene på Twitter syntes imidlertid at stenging uansett var en svært dårlig idè. Som innvendinger ble det lagt vekt på at Råde med dette ville miste verdifulle innspill, få dårligere omdømme, miste følgere med videre, samt at det var en unødvendig reaksjon for å løse det eventuelle problemet. Etter hvert utviklet den gode debatten på Twitter seg til også å handle om hva og hvordan Råde burde løst problemet med usikkerhet rundt bruken av Facebooksiden. Blant disse fins det flere gode forslag om hvordan Råde burde løst dette. (Du finner de aller fleste av disse tweetsene med hashtaggen #rådeeller på @reply til meg.) Jeg er selvsagt heller ikke uenig med Volan, Sørum og Meling i at det i utganspunktet er bedre med en åpen og funksjonell facebookside enn en stengt og innaktiv en. Videre tror jeg at noen av poengene deres kan materialisere seg dersom man holder en side stengt over lang tid uten å gi noen forklaring på hvorfor eller hva som skjer. Men Råde har kommunisert ryddig rundt hva de gjør og hvorfor. For det første tror jeg et stort flertall av fansen ikke får dette med seg, videre tror jeg at de aller fleste av fansen til Råde kommune vil tilgi Råde kommune dette, selv om de skulle være uenige i måten de gjør det på. Alf Tore Meling på sin side mente Råde ville bli trukket frem som et uheldig eksempel i lang tid. For mine kurs vurdere jeg å bruke dette som et positivt eksempel på at stenging i spesielle tilfeller kan være OK og hvordan det eventuelt bør gjøres. Her må jeg understreker at normalt vil også jeg fraråde stenging av en Facebookside. Men samtidig fins det situasjoner der det kan være en grei løsning. Dette er primært avhengig av aktørens opplevelser, behov og kunnskap om Facebook og de sosiale mediene.

Et marginalt problem – men stenging kan likevel være OK

Når jeg nå har satt meg inn i sakspapriene, en avisartikkel og et blogginnlegg så er inntrykket mitt at dette i realiteten er et marginalt, muligens et innbilt problem. Jeg ville derfor IKKE ha stengt facebooksiden. Men mitt poeng i denne saken handler IKKE om hvordan Råde Kommune burde løst dette problemet, eller OM dette er et reelt problem/behov på grunn av sammenblanding av politikk og administrasjon eller ei. Poenget mitt er at stenging kan være en helt OK løsning i en gitt situasjon. At et flertall av kommunestyret mener bruken av facebooksiden er problematisk er et faktum. Hva vi på Twitter mener om bruken er derfor i denne omgang uinteressant. For mange velmenende råd om hva som er en optimal løsning i enhver situasjon kan til og med virke hemmende på deres dialog med innbyggeren gjennom Facebook og sosiale medier.

Rådes problem og løsning

Hovedproblemet som trekkes opp fra Glenn Melby i Råde Høyre er nettopp private aktørers politiske budskap som deles på veggen til Råde Kommune. Kommunestyret er helt eller delvis enige og dermed usikre på om dette er en ønsket og riktig praksis. Det er derfor relativt ansvarlig å si at en revidert strategi og beslutning i denne saken bør vedtas av nytt styre etter valget og i mellomtiden bør bruken av Facebooksiden stoppes. Som nevnt er jeg ikke enig med kommunestyret i at facebookbruken er et problem, men ut i fra informasjonen kommunestyret sitter på er en stenging i mellomtiden ganske så naturlig. Med bakgrunn i konklusjonen de trakk (om at dialogen der i seg selv er problematisk) burde de kanskje stengt siden rett etter kommunestyremøte av 21. Juni.

Stenger man muligheten for inngående kommunikasjon?

Så hva er problemet med å stenge en facebookside for en periode? -Folk får fortsatt tak i kommunen via telefon, epost, oppmøte og sansynligvis andre kanaler på nett. Jeg blir ikke overrasket om de får med seg dette og andre blogginnlegg om saken. Både facebooksiden og fansen forblir der de er, klare til å aktiviseres igjen i høst. Alternativet er en side som ikke driftes eller at det er strid rundt bruken av den, at aktører blir usikre på om/når de kan/bør bruke den eller ikke eller en kombinasjon av disse. Mens man rydder opp i slike uklarheter og tilegner seg ny kunnskap er inaktivitet som regel å foretrekke og stenging av siden den enkleste og tydeligste måten å gjøre det på. Så får vi både håpe og tro at Råde får en aktiv og flott facebookside etter at revidert kommunikasjonsstrategi blir vedtatt etter valget. For å komme best mulig i gang igjen oppfordrer jeg både politikere og informasjonsavdelingen i kommunen å bruke tiden frem til gjenåpningen av Facebooksiden til å tilegne seg mer kunnskap om kommunikasjon, nett og sosiale medier.

Har du noen gode råd til Råde kommune?

Alf Tore Meling har også engasjert seg med dette blogginnlegg om denne saken. Han har i langt større grad enn meg utdypet selve sakskomplekset bak. Anbefales!

Related posts:

1. Sosiale medier for det offentlige (#Some_off)
2. Resultater og målbarhet
3. “En dag til på dette galehuset”

Alf Tore Meling: Sosiale medier + offentlig sektor = sant

Jon Wessel-Aas: Noen juridiske refleksjoner

Arne Krokan: Sosiale medier i offentlig sektor

Avsluttende kommentarer og spørsmål

Alf Tore Meling

I boka tar han for seg hvordan komme i gang med sosiale medier (primært Facebook) foredraget speilet dette. Sammen med medforfatter Lars Gillund har han etablert en Facebookside som de kaller ”eksempelkommune”. En smart og enkel side til å vise og hjelpe kommuner i gang med Facebook. Her ser vi også at fans av siden deler erfaringer og hjelper hverandre.

Foredraget bar preg av et positivt syn på de mange nye og gode relasjonene som skapes gjennom aktiv bruk av sosiale medier. Meling gjorde et betimelig poeng ut av at selv om man lett finner mange og gode meningsfeller på nett, så bør vi også omfavne noe av trollingen (den milde formen). Den representerer konstruktive bidrag og meningsbrytning som trengs for politisk og samfunnsmessig utvikling. Både bruker og tilrettelegger bør dyrke debattkulturen. Ved at det offentlige tilrettelegger for debatt i de sosiale mediene vil de utvikles til et godt demokrativerktøy. Slik jeg ser det handler dette om både form og innhold.

Digitale demokrativerktøy

At det er et stykke igjen før vi har gode digitale demokrativerktøy understøttes av Melings tall. 82% av kommunene i sosiale medier har en åpen facebookvegg. Noen frykter negative kommentarer, men hovedproblemet er som regel manglende engasjement. Så få som 41% av kommunene ønsker dialog med innbyggerne i sosiale medier, og bare halvparten av disse mener de klarer det. Melings forslag til hvordan oppnå økt engasjement er å tilrettelegge offentlig informasjon på bedre måter, blant annet ved det han kalte ”debundling”. Et godt forslag, men et svært dårlig og vanskelig tilgjengelig begrep. La oss bruke norske ord og kalle det (oppdeling og) tilgjengeliggjøring av informasjon. Meling foreslår at vi splitter opp kommunale planer i mindre deler og legger til rette for dialog om de ulike enkelt-punktene. Dette er spennende tanker, men som Heidi Nordby Lunde påpekte er det ikke sikkert at de politiske prosessene blir åpnere av at kommuneplanene kommer på blogg. Meling håper/tror at vi vil se en utvikling i perioden frem til neste kommunevalg ved at vi som borgere begynner å stille flere krav direkte til politikerne i sosiale medier. Kommuner som prøver sine ideer for tilrettelegging kan med andre ord ha mye å vinne på økt engasjement, synlig deltagelse og økt tilrettelegging.

Idé-utvikling

At verken Meling eller andre av bidragsyterne til boka har trukket frem tydeligere eksempler på at deler av denne jobben handler om å tilrettelegge også nettsidene dine overrasket meg noe. Ulike varianter av Fiks Gata mi er nevnt i boka, men hva med borgerinkluderingsprosjektene vi blant annet har sett i Danmark de siste årene? Dette er høyst relevante og interessante prosjekter. Blant annet har kommunen Skanderborg hatt sin side for åpen idé-utvikling ideoffensiv.dk siden 2007. Denne er fortsatt aktiv, og omtalt som en suksess. Men ser man nærmere på Idéoffensiv så er det ingen kommentarer til de 10 siste idéer. Siden er også vanskelig å finne fra kommunens offisielle sider. Jeg skulle gjerne sett at foredragene og boka i større grad tok for seg dette eller lignende prosjekter. Nå kan det innvendes at Melings innlegg (og boka) primært handler om de såkalte sosiale mediene. Men dette handler vel så mye om hvordan bruke internett. Noe som også foredragsholderene poengterte. Jeg tror derfor erfaringer og ideer fra de danske prosjektene er en del av svaret på hvordan vi skal åpne opp og tilrettelegge det offentlige byråkratiet, administrasjonen og de politiske prosessene. Det handler altså både om bruken av Facebook, Twitter, blogg med mer OG utviklingen av de offentlige nettsidene. For kommuner og offentlige instanser som vil bli inspirert er det altså masse å lære også av de danske eksemplene. Spesielt interesserte bør også ta en titt på Hedensteds Idémarken.

Jon Wessel-Aas

Wessel-Aas skriver om juridiske føringer for bruk av sosiale medier. Hans hovedpoeng var at lovene våre er basert på noen grunnprinsipper som ikke endres av at vi får ny teknologi. De demokratiske og samfunnsmessige tankene som ligger bak lovene er fortsatt like gyldige. Eksempelvis så gjelder opphavsretten fortsatt selv om det er blitt lettere å spre og dele informasjon. Det er derfor i liten grad behov for nye regler.

Vi er alle publisister

Det nye er at vi alle kan publisere, vi er blitt publisister, ofte for uredigert meddelelse som er allment tilgjengelig. Å forholde seg til amatørenes inntog på offentlige arenaer er et naturlig ansvar for det offentlige (og arbeidsgivere forøvrig).

Men det er forskjell på å dele informasjon åpent på nettet eller i private forum. Det offentlige kan selvsagt hverken drive saksbehandling eller deling av sensitive opplysninger i sosiale medier. Bevisstgjøring i nettets natur og opplæring på sosiale medier for offentlige funksjonærer er derfor viktig for å sikre god offentlig bruk. Wessel-Aas stilte også spørsmål ved om det er en fordel at myndighetene blander seg i enhver samtale –Forvaltningen har vel ikke for vane å sette seg på kafé og drive småprat, drikke øl(?) med folket. –Bør de det? Kanskje en betimelig kommentar til medforfatteres fokus på mer deltagelse og deling. Det bør være noen grenser for deltagelse og inkludering som webansvarlige i kommuner, stat, fylke, offentlige utvalg med mer bør gjøre seg opp noen meninger om hvor går. Men det er selvsagt slik at forvaltningen har ytringsfrihet, med de begrensninger som følger av loven.

Wessel-Aas minnet også om at den som er ansvarlig for en nettside kan bli medansvarlig for tredjepersons ytringer. Det betyr altså at man har et redaktøransvar for ytringene som kan komme inn på ens egne kommentarfelter. Offentliggjøring av personlige forhold, krenkelser, publisering av rettighetsbelagt materiell er straffbart. Det er derfor viktig med tydelige brukervilkår samt gode kontrollrutiner og en aktiv moderator!

Skille politikk og fag

Av demokratihensyn er det viktig å skille politikk og fag i sosiale medier. Nettaktiviteten og tilretteleggingen for deltagelse bør derfor tydelig skille mellom det administrative og utformingen av politikk. Det er ønskelig at fagpersoner deltar som fagpersoner i de åpne offentlige debattene. Dette er vi kjent med gjennom foredrag, avisinnlegg mv. Tilsvarende vil vi ha nytte av fagpersoner som deltar på nett. Men en slik deltagelse må gjøres ryddig, for å ikke skade egen eller arbeidsplassens troverdighet. Dette blir spesielt viktig når det er temaer som en selv/egen jobb/arbeidsgiver er opptatt av. Wessel-Aas viste til et eksempel der Trond Hugubakken, kommunikasjonssjef i PST uttalte seg på Twitter om DLD uten å oppgi sin tilhørighet til PST. Noe han heldigvis rettet på da det ble påpekt.

Andre viktige momenter fra Wessel-Aas var betydningen av siker lagring av data samt å opprettholde personvernet til borgerne. I Danmark har enkelte kommuner lagret personsensitive opplysninger i nettskyen, noe de har fått påpakning for fra det danske datatilsynet. Det er fortsatt de allerede eksisterende krav/formalia til forsvarlig saksbehandling, taushetsplikt, lagringssikkerhet, personvern mv. som må anvendes. Wessel-Aas viktigste råd var kanskje at det kan være lurt å ta et skritt tilbake når man ser på dette nye. Ved behov for tilpasning til lagring i skyen/økt fleksibilitet ell. så må muligens arkivlovgivningen revideres.

Hva kan dine ansatte ytre seg om på nett?

Ytringsfriheten i fritiden må være vid. Begrensninger av arbeidstaker kan kun skje når ytringer skader legitime interesser.  Hva den enkelte arbeidstaker snakker om i sosiale medier og i hvilken grad de deltar i politisk debatt er en privatsak. Men det er viktig å huske loyalitetsplikten.

Arne Krokan

Krokan startet med å poengtere hvordan sosiale medier gjør at vi kan dele opplevelser ved å vise til eksempelet med NRK2s visning av #Hurtigruten live fra Bergen til Kirkenes. Nettet som samlingsplass for alt informasjonsbasert materiale har gitt mange nye muligheter. Dette har gitt oss mange nye aktører og nye innholdskomponenter. Samtidig ser vi stor konvergens og at stadig flere ting ligner på hverandre. Eksempelvis kan vi lett tenke oss en utvikling der vi om noen år ikke ser forskjell på NRK og VG (Begge formidler nyheter/informasjon, begge er på nett, begge bruker mye film/video, tekst, animasjoner, brukerkommentarer mv.). Samtidig opplever vi at det prøves å sette reguleringer og sperrer for at enkelte typer medieinnhold ikke skal kunne deles mellom land. Men med alle mulighetene til å omgå nasjonale reguleringer spør Krokan seg hvordan vi i praksis skal kunne regulere dette. Han mer enn antyder at det på sikt må komme tilpassninger og lovendringer.

Nettverkseffekter

En interessant konsekvens av at stadig flere av oss er på nett og at nettverkene våre blir større er at antallet sosiale interaksjoner øker mer enn økningen i antallet deltagere øker. Kjent stoff for de som har lest Here Comes Everybody av Clay Shirky. På grunn av nettverkene og de sterke bindingene er mediene og spesielt Facebook blitt viktige trafikkgeneratorer. Innhold og informasjon spres først og fremst mellom venner i de sosiale mediene. Denne utviklingen av nettverkenes betydning har videre ført til at våre systemer for annonsering endres. Fra Googles kontekstbasert annonsering til Facebooks relasjonsbaserte annonser (sponsored stories, der anbefalinger fra våre venner får sentral plass – eget blogginnlegg om våre erfaringer kommer). Det er altså lenkene mellom oss og lenkene vi deler på nett som binder oss sammen. Slik trekker Krokan trådene tilbake til Melings “Debundling” ved å vise til at vi selv utformer vårt innhold gjennom valg av eget nettverk og hva vi deler videre. Vi er våre egne innholdsredaktører, eller kuratorer* som Krokan valgte å kalle det.

Krokan poengterte så at samfunnsendringene vi ser som følge av teknologien er først og fremst en følge av at våre arbeidsprosesser endres, ikke av at vi har fått nye verktøy. Igjen ser vi en tydelig referanse til Clay Shirky som i Here Comes Everybody poengterte at: Det er ikke innføring av ny teknologi som gir samfunnsendringer, men når teknologien blir kjedelig og allestedsnærværende, slik at tilstrekkelig mange av oss tar den i bruk at vi får interessante samfunnsendringer.

Så avsluttet Krokan det hele med en parafrasering av Descartes: “Jeg lenker altså er jeg”

Avsluttende kommentarer og spørsmål

Fra salen kom en innvending om at det er mange sosiale plattformer som ikke er tilgjengelig for alle.

Jon Wessel-Aas tok ordet og poengterte at det som var tidligere, diverse offentlige utredninger med mer heller ikke er særlig “tilgjengelig”? -Det handler ikke om at alle kanaler det offentlige brukes skal kunne brukes av absolutt alle. Men at mer informasjon kommer lettere ut til flere. I sum vil derfor informasjonen bli mer tilgjengelig. Men dette betyr også at det er viktig med opplæring, vi må hjelpe folk ut, gi de oppdragelse. Formatet i sosiale medier uovertruffent til dette!

Arne Krokan fortsatte med å spørre hva som stenger folk ute. I dag er det en 99,8% bredbåndsdekning. Det er flere som ikke leser aviser enn folk som ikke er på nett. Vi må flytte fokus til sosial inkludering. Kompetanseutvikling viktig. Vi må skape andre typer offentlige dokumenter. Vi må se hvordan vi kn endre vilkår for deltagelse, ikke debattere hvordan dette skaper nye skiller i samfunnet.

Et oppfølgings-innspill fra salen gikk på at det er viktig (for alle aktører) å vise at vi gjør dette for å øke tilgjengeligheten. Eks: hashtagbruken av #some_off for lanseringen og boka er med på å gjøre foredragene og debatten rundt den tilgjengelig for andre. Slik informasjon må ut til folk. Til om med de som ikke bruker Twitter selv kan da følge foredragene og debatten rundt boka ved å følge twittersøket.

Avslutningsvis stilte Børge Roum (også kjent som @forteller på identica (og Twitter/nett) et spørsmål om forholdet mellom det offentlige og kommersielle aktører: Det er problematisk når offentlig sektor må støtte seg på profittbaserte firmaer. Slik mister de/vi kontroll på eget innhold, og det offentlige vil i mer eller mindre grad tvinge deltagere ut i disse kanaler. Det at vi må godta de private selskapenes betingelser blir et rettighetsproblem. Er det ok at offentlige aktører i sin bruk av sosiale medier bidrar og indirekte oppfordrer til å gjøre hver og en av oss til disse firmaenes produkt?

Jon Wessel-Aas: Alle skjønner dette problemet. Reelt er dette en variasjon av “Im´ their leader, so I must follow them” Offentlige etater følger sine brukere. Veldig mange borgere er allerede registrert på Facebook, så det er naturlig for kommuner med videre å følge etter. Rent juridisk ser ikke Wessel-Aas problemer her. Man betaler for tjenesten i form av at man selger personopplysninger. Noe brukerene (som regel) godtar. Muligens kunne man ønsket at det offentlige hadde alternativer. Men skal det offentlige gå inn på plattformer der borgerne ikke er? Eller tvinge borgere over på et annet system? Det er noe befriende ved at denne kontrollen ikke ligger hos staten/det offentlige.

Annet:

Du kan lese mer om boka og kjøpe den hos kommuneforlaget.

Du finner også et grundig referat fra dagen på bloggen til Maria Gjerpe.

Lanseringen fikk også omtale på Difis kommunikasjonsblogg.

*Kurator er tradisjonelt brukt om museumsansatte med ansvar for utvelging og tilrettelegging av kunsten, men i sosiale medier brukt for å beskrive den personlige redaktørjobben hver og en av oss gjør gjennom hva vi deler. Det fins selvsagt egne tjenester som leverer slik lenke/infodeling så det skal se ut som en avis. Vi tar altså kontrollen selv, vi vil redigere selv, vi vet ikke helt hvor vi går.

Related posts:

1. H&M – Å møte kritikk i sosiale medier
2. Carrot mob: Hvordan sosiale medier fikk butikker til å investere i klima
3. Ledere i Sosiale Medier

Just another Groupon?

Mange sammenligner Facebook check-in Deals med Groupon og de andre blåkopiene av Groupon, men egentlig er det to ganske forskjellige ting. Mest av alt handler det om forskjeller i brukernes modus når de blir eksponert for budskapet/dealen.
Groupon og deres kopier dreier seg om at man er påmeldt et nyhetsbrev og får jevnlig tilsendt nye tilbud. For mottakerne er dette i prinsippet det samme som alle andre nyhestbrev, eller som å motta reklame i postkassen. Det at det er skikkelig bra Deals innebærer at budskapet kanskje er mer interessant enn annen reklame, men utgangspunktet er det samme: du mottar et reklamebudskap som er sendt direkte til deg, mens du sannsynligvis er opptatt med andre ting. Du er ikke i utgangspunktet i kjøpsmodus når du får nyhetsbrevet, men du kan jo bli det hvis dealen er god.

Nei: Brukerne oppsøker deals der de er!

Facebook check-in Deals fungerer egentlig på en helt annen måte, i alle fall vil det gjøre det når det blir utbredt. Grunntanken i check-in Deals er at de skal kunne oppdages av brukere som er i ferd med å sjekke inn på et sted i Facebook. Når man går inn på listen over steder i nærheten for å finne riktig sted å sjekke inn, så vil steder som benytter Deals få et lite gult ikon på seg. Dette tiltrekker oppmerksomhet, vekker nysgjerrighet, og kan sannsynligvis føre til at flere kunder oppsøker din butikk *når de allerede er i nærheten*! Mulige scenarier er som følger:

• Jeg spiser lunsj på café og går inn på Facebook Places for sjekke inn. Da oppdager jeg at butikken rett over gaten har en deal, for eksempel halv pris på skjorter, og stikker innom der for å plukke med meg et par stykker før jeg går tilbake på jobb.
• Jeg er på lørdagsshopping på Oslo City, og går inn på Facebook Places for å se om det er noen bra Deals å hente.

Som bruker og kunde er jeg i et helt annet modus i disse situasjonene, og en deal kan være de lille støtet jeg trenger for å stikke innom akkurat den butikken når jeg allerede er der.

Forutsetninger

Det er dog ikke selvfølgelig at dette vil fungere slik, og det forutsetter følgende:

1. At mange folk faktisk bruker Facebook places til å sjekke inn på steder de befinner seg
2. At mange bedrifter faktisk benytter check-in Deals
3. …slik at brukerne blir vant til å benytte Facebook Places og Deals som en del av shoppingopplevelsen

Det å få disse forutsetningene til å slå til er ikke småtterier. Det handler om å få snøballen til å rulle, og er et klassisk høna-eller-egget-dilemma (flere ordspråk som passer? ).

Foreløpig er ikke disse forutsetningene til stede, og derfor må de annonsørene som er med på dette også bruke penger på å annonsere for dealen i andre kanaler. I det perspektivet ligner dette adskillig mer på Groupon. For å trekke parallellene til offline, så er det som forskjellen på å trykke en rabattkupong i avisen og å sette opp en plakat med tilbud på gata utenfor butikken. Det G-Sport, IKEA, McDonalds og Elkjøp driver med akkurat nå er å sette inn en annonse i avisen for å si at de har en bunke rabattkuponger liggende på disken i butikken som folk kan komme og hente.

Andre forsøker på det samme

Google lanserte sin tilsvarende tjeneste Google Coupons, knyttet opp mot oppføringer i Google Places, for flere år siden. Den har ikke kommet til Norge, og har heller ikke tatt av i USA, til tross for at det er kostnadsfritt for bedrifter å benytte den. Egentlig ser det ut til at hele produktet er nedlagt, det er i alle fall ikke lett å finne noe offisiell informasjon om det.

Groupon har også nylig lansert et produkt som ligner på check-in deals, nemlig Groupon Now, som beskrives som “real-time deals”, men det er tidlig å si om de lykkes med det.

Litt nærmere hjemme ligner check-in deals på tjenesten “tilbud” som Gule Sider hadde i sin mobilapp en gang i fjor, hvor deres katalogannonsører kunne legge til spesifikke salgskampanjer og rabatter som ble synlige for brukere i nærheten. Dette prosjektet ser imidlertid også ut til å være skrinlagt, og Gule Sider satser nå fullt på sin Groupon-kopi Gule Sider Deals (på Performance Day får du også høre mer om Gule Sider på mobil og Deals)

Med andre ord er det foreløpig ingen som har fått dette til (tar gjerne imot bevis på at jeg tar feil her), men mange som prøver seg. Personlig mener jeg at dette i teorien kan bli veldig kraftig og verdifullt for både bedrifter og brukere, men det skjer ikke av seg selv. Les også gjerne Carl Christian sitt innlegg fra i fjor “Når blir lokasjonstjenester det neste store?”

Hvordan ta i bruk Facebook check-in Deals?

Det er ikke riktig (som metronet skriver) at Facebook check-in Deals blir en betalingstjeneste. Det er i alle fall ikke det i andre markeder, og Facebooks FAQ på engelsk sier “Check-in Deals are currently free to create. In the future, the product, product availability, and pricing are all subject to change.”

De som har fått være med på betalanseringen nå har dog sannsynligvis måttet binde seg til å bruke en god del kroner på annonsering for å promotere dealsene. Facebook trenger noen til å lære opp markedet, for å få den berømte snøballen til å rulle, og derfor trenger de lanseringspartnere med muskler. Over tid regner vi imidlertid med at dette blir en gratis selvbetjent tjeneste for alle som administrerer en Facebook page (eller egentlig et Facebook Place). For de som vil forberede seg på dette er sannsynligvis Facebook sin Deals Guide for Business (pdf) en veldig relevant ressurs. Eller man kan melde seg på Performance Day neste onsdag å få en oppdatering “straight from the horse’s mouth”, som de sier i utlandet

Annen nyttig lesning:

http://case.typepad.com/case_social_media/2011/06/why-i-still-like-facebook-check-in-deals.html

http://thomasmoen.com/en-liten-titt-pa-facebook-deals-effekten-i-norge/

http://www.google.no/search?q=deals&hl=no&source=lnms&tbm=nws

http://www.facebook.com/places

Related posts:

1. Når blir lokasjonstjenesten Facebook Places det neste store?
2. Er lokasjonstjenester som Gowalla og Facebook Places det neste store?
3. Klikk her: I den virkelige verden