LinkedIn er sannsynligvis det mest prestisjetunge sosiale nettverket vi har. Med kun 109.000 ukentlige brukere og 344.000 registrerte norske profiler er det langt mindre en Facebook og omtrent på størrelse med mediefavoritten Twitter. Enkelt kan vi si at Facebook trekker massene, Twitter dekker mediepersonligheter, politikere og teknologiinteresserte mens LinkedInbrukere i stor grad er høyt utdannede mennesker i godt betalte jobber.
Annonsering
Jeg vil anta at for den jevne LinkedInbrukere er ikke annonseringen det første de legger merke til. Mange ser kanskje på det kun som irriterende budskap de helst ville vært foruten. Men for nettstedet er det derimot en viktig inntekstkilde som igjen bidrar til at vi får en fantastisk gratistjeneste. Det er også slik at brukere klikker på annonser i langt større grad enn de tror selv. Vi som jobber med moderne markedsføring ser at annonsering i sosiale medier har høy verdi også på grunn av svært gode muligheter for segmentering og resultatsporing. Hvor har man ellers mulighet til å presentere sitt budskap til bedriftsledere og beslutningstakere i Bergen og samtidig måle resultatene av annonsen?
Lav interesse for Norge?
Dessverre er LinkedIn lite interessert i det norske markedet. Da vi for en tid tilbake startet arbeidet med å sette opp annonsering for en klient oppstod noen uventede problemer. Blant annet fins ikke segmenteringsmulighetene på geografi i Norge. Ergo er ikke segmenteringseksempelet over mulig i dag. I praksis er det derimot lett å legge til rette for det. Da vi oppdaget at det heller ikke var lov med norske annonsetekster syns både vi og oppdragsgiveren at det ble relativt vanskelig å jobbe med dette som et effektiv annonseverktøy. Vi tok derfor kontakt med LinkedIn og spurte om disse spørsmålene eksplisitt. Svaret er såpass oppsiktsvekkende at vi gjengir det i sin helhet.
”We do not have any anticipated changes coming up regarding either of your below questions. Norwegian is not a current language we support since we do not allow profiles in it. We have talked about allowing ads in alternate languages but there is no specific timeline. We do not currently have enough LinkedIn members within Norway that allows us to break the targeting down further.”
Hvordan bruke LinkedIn?
Resultatet ble at vi ikke satte i gang annonseringen vi jobbet med. Da jeg for noen uker siden snakket om LinkedIn for Econa (Siviløkonomene) på BI sammen med Nikki Schei var min konklusjon at som annonsekanal i Norge er LinkedIn prematurt. Det er heldigvis mange andre gode og verdifulle måter å bruke nettverket på. Noe av det kan du lære ved å se på min presentasjon under, eller se på denne gode brukerinnføringen som Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen lagde i forbindelse med en artikkel om digital nettverking og jobbsøking. Aller mest lærer du selvsagt ved å være en aktiv deltager selv.
Men hvorfor LinkedIn ikke åpner for å tjene mer penger fra et av verdens mest kjøpesterke segment skjønner jeg virkelig ikke. Gjør du?
Bakgrunn og mer om LinkedIn:
Hodejegerne er på LinkedIn – artikkel i NA24.
Nikki Schei har også skrevet mer om hvordan vi bruker LinkedIn og Facebook forskjellig.
109.000 norske ukentlige brukere er tall fra TNS gallpups Interbuss 2q 2010, publisert av blant annet Nrkbeta.no.
344.000 norske profiler har Theodor Marinius Tollefsen hentet fra annonseringsverktøyet i oktober.
Her kan du også finne ferske tall selv (krever loginn for å hente ut tall).
Dette er jo samme problem som vi ser over og over igjen. Det samme kan man jo også si om Facebooks geografiske segmentering, den er jo heller ikke spesielt god i Norge. Vi i Norge er rett og slett for teknologisk frempå for vårt eget beste, og jeg er redd vi bare må venne oss til det hvis ikke aktørene snart for øynene opp for Norge – den perfekte beta-nasjon.
Nordmenn er vel i særklasse de mest digitalt avanserte i verden omtrent – men det er jo nesten ingen av oss! Uansett hvor mange % penetrasjon et produkt får her, så er det jo bare for småsmuler å regne i verdenssammenheng. Se f.eks på iPad’en, det er anslått at 1% av Norges befolkning alt har en iPad tror jeg. Og produktet er ikke lansert her en gang enda! Det er også forsiktig anslått at det kommer til å øke til 10% så raskt produktet blir tilgjengelig her til lands – det er jo ganske unikt, sånn prosentvis. Men når det likevel ikke utgjør flere enn 4-500.000 enheter så er det klart at ikke apple satser på dette markedet.
Facebook places hadde nok også skutt i været i bruk her, med vår penetrasjon av smartphones og vår vilje til å bruke mobilt nettverk – men vi er jo så bittesmå at det utgjør ingen forskjell på verdensbasis.
Vi som jobber med fundraising merker det også utrolig godt – internasjonalt finnes det mange gode fundraisingsites, som f.eks justgiving.com. Ingen av disse er tilgjengelig i Norge. Det er heller ikke mulig å bygge enn i Norge, fordi innløserne (visa/mastercard) nekter å ha én avtale med selve siten – de krever én avtale for hver organisasjon. Dette blr et enormt byråkrati og unødvendige utgifter, så det blir ikke gjort. I andre land er de mange nok til å få lagt press på innløserne og få ordnet det – det er vi ikke i Norge.
Det er rett og slett i ferd med å bli litt kjipt å være norsk;)
Spennende problemstilling. Som kommunikasjonsdirektør i Bergen Næringsråd kommenterer i vår (Karrieresenteret i Bergen) artikkel om nettverksbygging på LinkedIn er bruken økende i norsk næringsliv. Da bør jo nødvendigvis markedet for annonsering øke også, ikke bare selve CV/jobbnettverksbiten.
LinkedIn har etter min mening også et forbedringspotensiale på det norske markedet i forhold til språk på de personlige profilene. Jeg håper på en løsning der man kan legge inn personlig profil på flere språk. En ulempe idag er at man må velge enten engelsk eller norsk profil. Et vrient valg for mange, da CV på begge språk vil være relevant for de fleste.
Beate: Enig i mye av det du sier. Vi er teknologisk langt fremme og har høy kjøpekraft. Burde vært langt mer interessant ja. Problemet er at markedet er lite, som du også kommer inn på.
Facebook Places er jeg derimot blitt gradvis mer usikker på. Hadde stor tro på det i sommer, men tror etterhvert at det kun er en liten andel av befolkningen som ønsker å dele hvor de (til enhvertid) er. Det er uansett lite som tyder på at lokasjon vil “eksplodere” med Places. Om noen år kanskje, når vi er blitt vant til det, noe helt annet.
Jeg tror vi etterhvert er kommet til et metningspunkt hva gjelder sosiale medier. Vi har fb for den mest private og sosiale delingen. Så har vi tw for raske mer saksbaserte oppdateringer og faglig nettverksbygging. LinkedIn blir det fullverdige profesjonelle nettverket. Utover det har vi diverse andre arenaer som dekker ulike spesialbehov (blogg, lokasjon, Flickr, younameit) disse kan enkelt kobles mot hverandre og mot de store. Det begynner også å blir relativt effektiv/oversiktlig for bruk. Så har stor tro på at LinkedIn blir stadig viktigere i sin nisje.
Når det gjelder segmenteringen derimot så vil lokasjonstjeneste ha mye for seg. Facebook er jo opptatt av hvordan segmentere best mulig. Vi snakker jevnlig med dem om akkurat dette og deres påstand er at IP-adresse er det mest nøyaktige. Skulle tro at sjekkinn-info raskt vil bli verdifull tilleggsinfo i algoritmene som avgjør hvor folk er/bor.
Syns jo også at fra et utvalg på rundt 350.000 så bør LinkedIn kunne dele inn i noen hovedregioner. De har jo data om hele utanningsforløpet, bosted og arbeidsplass. Bør være mulig å lage rimelig nøyaktige algoritmer på det. Ikke minst vil man som aktivt bruker også være langt mer opptatt av å ha korrekt og oppdatert info liggende her en feks på fb.
Eva (og andre): Enig i at språk er en utfordring. Ser at dette er debattert videre inne på LinkedIn: http://www.linkedin.com/groupItem?view=&gid=85480&type=member&item=35163437&qid=d748dde5-2835-4b78-aead-484bbde09a23&goback=.gmp_85480
Veldig interessant lesing, men jeg har annen vinkling av situasjonen. Jeg tror det kan være lettere å forstå hvorfor LinkedIn ikke satser like stort på Norge i dag om man tar utgangspunkt i ulike teorier og modeller om forbrukeratferd i et markedsføringsperspektiv. Relevante teorier og modeller i denne sammenheng kan i så tilfelle være PLS (produktets livssyklus), Adopsjonsprosessen og kjøpsprosessen av Philip Kotler (Principles of Marketing – 1983).
PLS består av fasene 1) introduksjonsfasen, 2) vekstfasen, 3) modning og metningsfasen og 4) tilbakegangsfasen. Alle produkter/tjenester vil gå gjennom denne syklusen før eller siden, og hver bedrift vil naturlig nok være interessert i å komme ut av av introduksjonsfasen så fort som mulig og samtidig tilbringe mest mulig tid i vekstfasen.
For å lettere se sammenhengen om hvem brukerne er kan det være nyttig å koble denne opp mot adopsjonsprosessen da jeg regner med det er antall brukere og fasen de er i som avgjør satsingsområdene til LinkedIn. Brukerne i adopsjonsprosessen vil være 1) innovatørene, 2) tidlige brukere, 3) tidlig majoritet, 4) sen majoritet og 5) etternølerne. Nå sitter ikke jeg på eksakte tall om LinkedIns brukere i dag så jeg velger derfor å gå ut i fra tallene du presenterer.
Per i dag består LinkedIn av ca. 344 000 registrerte profiler, mens tall hentet fra http://www.halogen.no påstår at ca. 2 488 620 har en registrert Facebook-profil i dag. Årsaken til de store forskjellene er jo blant annet at Facebook når ut til et mye brede segment av Norges befolkning enn hva LinkedIn gjør, men samtidig har de også vist en mye større vekstprosent siden de ble tilgjengelig for det Norske markedet. Ikke bare kommer dette av et større segment å ta av, men det kommer også av jevnlige forbedringer som i stor grad har utkonkurrert norske sosiale medier som Blink og Nettby.
I de senere tider har også LinkedIn fått merke hvordan utviklingen til Facebook har påvirket dem i det Norske markedet ettersom flere og flere bedrifter har fått øynene opp for Facebook som en nyttig kanal for å nå ut til ønsket målgruppe. Nå skal det selvsagt sies at Facebook og LinkedIn differensierer seg innenfor sjangeren sosiale medier, men setter man Facebook opp mot PLS og adopsjonsprosessen ser man at de mye raskere enn LinkedIn har gått gjennom introduksjonsfasen. Samtidig har de også klart å ligge i vekstfasen såpass lenge med sine forbedringer at man på flere områder opplever “monopol” på Norges befolkning.
Årsaken til at jeg i starten også valgte å ta med kjøpsprosessen som en forklaring er fordi den sier noe om vurderingen av alternativer og hvordan den påvirker valget i en kjøpsprosess. Nå skal det sies at kjøpsprosessen er en ideal – modell, men for mange har behovene blitt bedre tilfredsstilt gjennom det Facebook kan tilby kontra LinkedIn.
Jeg sier med dette ikke at dette er fasiten alene, men jeg tror at Facebook ved å satse stort på alt av publikum for deretter å tiltrekke seg bedriftsmarkedet har vært en god strategi. På denne måten har man opprettet et godt forhold til de som bruker Facebook som et sosialt nettverk og utnyttet mulighetene for bedrifter på en ikke minst langt bedre kostnadseffektiv måte.
PS: når det kommer til Apple og deres satsingsområder har dette også noe med PLS, adopsjonsfasen og kjøpsprosessen å gjøre, men jeg tror det er viktig å skille mellom tjenestemarkedet og produktmarkedet selv om de også kan gå inn på hverandre. Dette handler også i mye større grad om hvordan utnytte franchising-fordelene, men det får bli en annen historie.
En annen kanskje enklere forklaring kan man finne ved å ta for seg en SWOT (strength, weakness, opportunities, threaths)-analyse for det Norske markedet. Selvsagt finnes det store muligheter, men det finnes også store trusler. LinkedIn har sine styrker, men også sine svakheter.